En som har peil
på hjelp og veiledning,
sa til meg:
«kom til meg,
så skal jeg hjelpe deg, -
slik at det som er vanskelig,
ikke lenger blir noe problem for deg»
Jeg kunne velge å si:
«nei-takk,
Jeg tror ikke
du kan hjelpe meg.»
Men jeg forstod at dette
var en som var dyktig på veiledning,
så jeg takket ja
siden han ikke skulle ha betalt.
Tenkte litt over det:
Hva er det jeg begir meg ut på?
Samtidig kjente jeg en glede og trygghet,
over valget av denne hjelperen.
Men livet var hektisk,
det ble litt halvveis.
Jeg hadde bare tid til
å komme til hjelperen av og til,
og det ble korte samtaler.
Noen ganger
rakk jeg bare å fortelle om problemene mine,
så styrtet jeg videre.
Tror ikke hjelperen min
var oppgitt over meg,
men det var som om han
hadde gode ting å gi.
Men ofte hadde jeg snudd meg
i mitt eget jag
etter et godt liv,
før hjelperen fikk gitt meg noe som helst.
Ble det slik
at jeg ikke hadde tid til
de gode rådene
som ville gjort livet mitt lettere?
De gode rådene
som ville hvert til hjelp
for de rundt meg, -
slik at de rundt meg
også kunne få glede av
hjelpen fra hjelperen.
Jeg syns egentlig det er fantastisk,
at hjelperen er her,
han har tid bestandig.
Tydelig at han
bare vil meg det beste.
Merker at han har
en helt spesiell omsorg
for meg.
Hver gang jeg kommer,
er han der for meg.
Dette er merkelig
jeg kan ikke forstå det.
Det kommer en annen,
som får akkurat den samme
omsorgen som jeg får.
Samtidig forstår jeg
at omsorgen for denne andre,
ikke er slik som jeg fikk omsorg.
Nei,
den er slik hver eneste en trenger den.
Noen ganger sier han bare,
kom hit og hvil deg litt,
Jeg vil gi hvile.
Andre ganger minner han meg om:
«lær av meg,
jeg vil samarbeide med deg,
da blir alt lettere.»
Hvem er denne hjelperen?
Jesus sier:
Jesus sier:
28 Kom til meg,
alle dere som
strever og bærer tunge byrder, og
jeg vil gi dere
hvile.
29 Ta mitt åk
på dere
og
lær av meg,
for jeg er mild
og
ydmyk av hjertet,
så skal dere finne
hvile for deres sjel.
30 For mitt åk
er godt
og
min byrde lett.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar