I
dag handler det om å gi og få.
(30.08.14)
Det virker som om det viktigste er
Det virker som om det viktigste er
å ha omsorg og omtanke, -
Og gi
når du har anledning.
Virker også som om det er bra,
å ikke være "knuslete",
men Gi rikelig.
Husker Jesus.
Han la merke til en enke.
Hun
ga av sin fattigdom
alt
hun eide,
alt
hun hadde å leve av.
Jeg
tenker at bibelen forteller om skiftende tider.
Paulus
levde nær Gud.
Han
opplevde vanskelig tider,
med
lite mat.
Og
han opplevde,
å
ha overflod.
Han
skrev:
Alt
makter jeg i ham
som
gjør meg sterk.
Kan bli «litt forvirra».
Paulus
skriver:
Så
skal min Gud,
som
er så rik på herlighet i Kristus Jesus,
gi
dere alt dere trenger.
Ja,
men Paulus da, -
Du
opplevde jo å være sulten
Og
å lide nød???
Tror
Guds ord vil si meg:
Livet
er skiftende.
Og
vi forstår ikke Gud.
Tenker
også at:
Dersom
alt alltid hadde gått lett,
da
hadde jeg godt glipp av mye,
mye lærdom kanskje.
Kanskje
jeg ikke hadde forstått,
eller lagt merke til godene og velsignelsene,
som Gud gir?
som Gud gir?
Jeg
tro at om alt hadde gått lett i livet, -
Ville
jeg vært «en ekkel person»,
Som
ikke ville hatt evne til å forstå,
de
som har det vanskelig.
Min
oppsummering, -
på
grunnlag av mine erfaringer,
og
mine bibelkunnskaper er:
At
Jesus ønsker
å være med meg
og
hjelpe meg,
Gjennom
alt.
Akkurat som da Mesteren,
Var
i båten,
I
det verste uværet.
Da
Jesus snakket til naturkreftene,
ble
det blikk stille.
Kanskje,
-
på
samme måte, -
Kan
jeg si til Jesus:
«Nå
er det uvær,
i
livet mitt,
dette
går ikke».
Da
er det som om jeg kan legge vanskelighetene
over
på Jesus.
Han er her,
og
sier noe
inn i situasjonen.
-
Er det da det skjer? -
At
«uværet» blir helt borte.
Og
Guds
fred,
Tar
over,
I
mitt liv.
I Ditt liv!
I Ditt liv!
-
Bibelen forteller:
Da reiste han seg,
truet vinden og sa til sjøen:
«Stille! Vær rolig!»
Vinden la seg, og det ble blikk stille.
Mark.11,
37.41
Da kom det en voldsom
virvelstorm,
og bølgene slo inn i
båten så den holdt på å fylles.
Jesus lå og sov på en pute bak i båten.
De vekket ham og sa til ham:
«Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»
Da reiste han seg,
truet vinden og sa til
sjøen:
«Stille! Vær rolig!»
Vinden la seg, og det
ble blikk stille.
Så sa han til dem:
«Hvorfor er dere så
redde?
Har dere ennå ingen
tro?»
Og de ble grepet av stor
frykt og sa til hverandre:
«Hvem er han?
Både vind og sjø
adlyder ham!»
Fil.4,
20
Vår Gud og Far være ære
i all evighet!
Amen.
Tankene over startet i dag ut fra "dagens bibelord":