I dag deler jeg med deg,
Det jeg skrev ned for en tid siden,
Da en venn forlot troen.
Det ble som en samtale,
der jeg forteller min frustrasjon til Gud,
Og han svarer meg.
TAKK GUD!
Jeg orker
ikke, Herre!
Hva?
Jeg orker
ikke å se at noen vender seg bort fra deg!
Kom til meg
sier du.
Hva hjelper
det Herre, - at jeg kommer til deg?
Lær av meg, sier du!
Men hva?
Hva skal
jeg gjøre, Herre?
Kom til
meg, -
Legg det på
meg, -
Alt er
mulig for den som tror, -
Og du vet
det står:
Vær ikke
bekymret for noe,-
Men legg
alt dere har å be om frem for meg, -
I bønn og
påkallelse, med takk.
Og Guds fred som overgår all forstand, -
Skal bevare
deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.
Det går
ikke , Herre, - sier det inne i meg.
Det er
riktig barnet mitt, -
Dette går
ikke i egen kraft.
Kom til
meg.
For
mennesker er det umulig, -
Men alt er
mulig for Gud.
Hold deg
nær til meg,-
Så skal jeg
være Deg nær!
Så sant, vi mennesker makter ikke noe alene, men ingenting er umulig for Gud.
SvarSlettKan ikke forstå hvordan en kan leve uten å be, uten å tro på at det er en Gud...
takk for det du legger ut... -Margit-
Takk Margit!
SvarSlettEnig med deg, - ikke lett å forstå......
Men tenker også at:
Dersom jeg hadde "gått i samme skoa" som.....NN
så hadde kanskje jeg også tatt de "samme valgene" som.....NN
Kanskje det også er slik at Gud er så stor at han passer akkurat for.....NN
Hvis.....NN har lyst?
Ha en fin dag!
- Der Gud kan kjennes og merkes :-)
Hilsen
MinsteBror