søndag 21. oktober 2018

DITT ROM INNE I MEG


I går tenkte jeg 
på familien min
og så tenkte jeg på deg,
fordi du har et rom 
inne i meg.

Jeg så for meg
at jeg ville besøke rommet ditt,
fordi jeg vil treffe deg.
Jeg åpnet døren,
men det var umulig å komme frem til deg.

Det var så mye i veien.
Så fullt av ting
at jeg ikke kom fram til deg.
Plutselig så jeg korset i et hjørne, -
helt i andre enden av rommet.
Egentlig var korset ganske lite.
Plutselig sto korset mitt i rommet.
Jeg vet ikke hvordan det var kommet dit.
Det var blitt større,
og det skinte av det.
Plutselig var rommet mye renere,
og det var som om lyset skinte i rommet
selv om det ikke var vinduer der.
Men det var fortsatt noe som hindret
at jeg kunne komme bort til deg.
Jeg forsto ikke hvorfor det var slik.
Da så jeg en stor eske
som ikke skulle være der.
Egentlig var den ikke i veien,
for at jeg skulle kunne 
komme bort til deg.
Men jeg hadde følelsen av
at denne esken måtte bort,
for at jeg skulle ha den rette 
kontakten med deg.
Esken var slik
at jeg ikke kunne få den bort alene.

Du og jeg gikk bort til esken.
Jeg møtte det gode smilet i ansiktet ditt.
Samtidig var det som om jeg så 
sår og arr i øynene dine.
Nå var det et viktig alvor.
Det var som om esken besto av
det som hadde laget sår og arr
i liva våre,
og det som hindret den gode,
åpne og ærlige
kontakten vår.
Vi så på hverandre -
med esken stående i mellom oss.
Vi så korset,
og jeg tenkte at det var løsningen.
Tror du også tenkte det samme.
Plutselig tok vi tak i esken sammen,
for å slepe den bort til korset.
Noe rart skjedde.
Jeg forsto ikke hva det var.
Plutselig var det som om
det var en kraft
som sugde esken og det vonde
mot korset.
Alt ble borte.




Fortsettelsen
kjenner jeg ikke.
Det er som om
Jesus er i rommet.
Rommet er helt rent og skinner.

Nå er det opp til
Deg og Meg.

Ditt rom hos meg
er mitt ansvar.

Mitt rom hos deg
er ditt ansvar.

Tenk 
om
Kors
og
hinder
er
felles.



Og
Jesu død på korset
løser
det
vi gir slipp på.





onsdag 17. oktober 2018

GUD HAR NOE Å SI TIL DEG




Fra Saksa i Sunnmørsalpene 

Gud har noe å si deg,
hvis du lytter til det han vil si,
og ikke lytter til det du ønsker
at Gud vil si deg.

Det er så lett
å ønske fra Gud,
det som passer meg.

Jeg tror, -
Jeg merker -
at Gud er større enn min tanke.
Han overrasker.
Når jeg havner i situasjoner,
som gjør
at jeg møter noen
som trenger en oppmuntring.
Så merkes det at
Gud oppmuntrer oss.
Akkurat nå er det underlig
over at disse ordene
møter Deg.

Gud vil si deg noe.

Han elsker deg!

Han er så glad i deg
at han sendte sin egen sønn,
Jesus.

Han, - den perfekte
kom hit til jorden.
Han tok på seg all elendighet.
Han tok feila dine.
Han tok dem med seg på korset,
der han ble pina
og døde,
med dine feil og mangler.

Dine feil og mangler
ble borte,
de døde, -
der med Jesus
på korset.

Tror du dette?

Da er din synd -
din elendighet -
dine mangler -
og det du ikke gjorde -
Det er borte.


Jesus døde for feila din
og mine
på korset.




Jeg husker morgen etter min mørkeste dag.
Jeg tegnet korset.
Jeg skrev ned alt som plaget,
under dette korset.
Det var som å legge fra meg
alt som gjorde livet vanskelig.
Den mørke veggen jeg så rett inn i
forsvant,
og jeg ble fylt med en indre glede
og fred.

Det var som om jeg fikk starte
med blanke ark -
på nytt.

Du kan også si:
Ja, - takk Jesus,
jeg tar i mot tilgivelsen
fra deg,
og vil leve livet mitt
sammen med deg.

Da virker tilgivelsen, -
og du har fått en
som vil gå sammen med deg. -
Bestandig.

Takk Gud!



Joh. 3,16
For så høyt har Gud elsket verden
at han ga sin Sønn,
den enbårne,
for at hver den som tror på ham,
ikke skal gå fortapt,
men ha evig liv.



Etter min mørkeste dag skrev jeg:
Jeg møtte veggen, - men hvor ble den av?
Beskrevet her http://hjemveien.blogspot.com/2016/03



lørdag 13. oktober 2018

KONDUKTØREN FRA NORD.


Langs veien til Harstad


Grottebadet

Plutselig var det som om jeg forstod,
at konduktøren hadde et forhold
til vår Herre.
Han sa det ikke,
men fortalte at han kom fra et sted
i nærheten av Soltun,
ikke langt fra Harstad,
der min sønn hadde vært.
Tror egentlig at Soltun var et 
"Guds velsignet sted",
og det ante meg
at dette stedet hadde betydd noe for ham.

Da jeg hadde betalt,
gav han meg to «gullmynter» gratis,
som var til kaffe til meg
og han jeg reiste sammen med.

Han stoppet
da han kom forbi litt senere,
Det var som om vi hadde en tro
felles, - uten at vi sa noe om det.
Han fikk mitt spesielle
laminerte «visittkort».
Som rett og slett var noe fra bibelen.

Om glede i Herren.
Om å være vennlige -
Om Herren som er nær.
Om å ikke være bekymret,
men legge alt frem for Herren.
Om å være frelst ved tro
som om det er en gave fra Gud.
En tro som ikke bygges av gjerninger.

På «visittkortet»
kunne konduktøren også lese om,
at Gud legger gode gjerninger
foran oss
for at vi skal vandre i dem,
og
noe om at Gud holder seg nær til oss
når vi holder oss nær til Ham.

Det var som om 
møtet med konduktøren,
minnet oss begge om
at vi var på samme vei,
som en dag fører
oss begge
der Gud har gjort ferdige
plass for oss.

Langs veien til Soltun, Evenskjer.

Visittkort:
Det er en flott smart fyr
som jobber på samme sted som meg.
Han lurte på om det var
«visittkortet» mitt.
Han hadde ikke samme forholdet
til det som sto der som meg,
men syns det var fint å lese.
Og han nevnte noe om 
at han forstod
at jeg hadde en annen 
erfaring og bakgrunn enn ham,
som gjorde at dette betydde mye for meg.

Enig, - 
kortet passer med min tro, -
og jeg kaller det gjerne
«mitt visittkort»:



 Ef.2,8-10
For av nåde
er dere frelst,
ved tro.
Det er ikke deres eget verk,
men Guds gave.
Det hviler ikke på gjerninger,
for at ingen skal skryte
av seg selv.
For vi er hans verk,
skapt i Kristus Jesus
til gode gjerninger,
som Gud på forhånd
har lagt ferdige
for at vi
skulle vandre i dem.

Fil.4,4-6
Gled dere alltid i Herren!
Igjen vil jeg si: Gled dere!
La alle mennesker få merke
at dere er vennlige.
Herren er nær.
Vær ikke bekymret for noe!
Men legg alt dere har på hjertet,
fram for Gud.

Jak.4,8
Hold dere nær til Gud,
så skal han
holde seg nær til dere.


Langs veien til Soltun, Evenskjer.