fredag 21. januar 2022

Lord, speak to me, that I may speak


Fra Myre - mot Andøya.

Sang fra 1872. Under ser du norsk utgave - som jeg ber hver dag. 

1

Lord, speak to me, that I may speak
In living echoes of Thy tone;
As Thou hast sought, so let me seek
Thy erring children lost and lone.

2

O lead me, Lord, that I may lead
The wandering and the wavering feet;
O feed me, Lord, that I may feed
Thy hungering ones with manna sweet.

3

O strengthen me, that while I stand
Firm on the rock, and strong in Thee,
I may stretch out a loving hand
To wrestlers with the troubled sea.

4

O teach me, Lord, that I may teach
The precious things Thou dost impart;
And wing my words, that they may reach
The hidden depths of many a heart.

5

O give Thine own sweet rest to me,
That I may speak with soothing power
A word in season, as from Thee
To weary ones in needful hour.

6

O fill me with Thy fulness, Lord,
Until my very heart o’erflow
In kindling thought and glowing word,
Thy love to tell, Thy praise to show.

7

O use me, Lord, use even me,
Just as Thou wilt, and when, and where,
Until Thy blessed face I see,
Thy rest, Thy joy, Thy glory share!

Frances R. Havergal, 1872
Kopi fra:
https://library.timelesstruths.org/music/Lord_Speak_to_Me_That_I_May_Speak/


Norsk utgave:

Gud, tal til meg så mine ord 

Gud, tal til meg så mine ord

En tone bringe kan fra deg,

Så de som vill i verden fòr,

Kan atter finne livets vei!

 

O led meg så jeg lede må

Dem som tar feil av vei og sti,

Og styrk meg så jeg livets vann

En trett og motløs sjel kan gi!

 

Ja, styrk meg ved din Hellig Ånd

Så mens jeg selv på klippen står,

Jeg rekke kan en hjelpens hånd

Til dem som synker og forgår!

 

O tenn meg, sett min sjel i brann,

Fyll meg med nådens herlighet.

Salv du min tunge så jeg kan,

Rett vitne om din kjærlighet.

 

Ja, bruk meg, Herre, også meg,

Just som du vil, ja hvor og når,

Inntil engang ditt åsyn jeg

I evig klarhet skue får!

 

T: Frances R. Havergal 1872

O. Til norsk 1937

M: Robert Schumann 1839


onsdag 12. januar 2022

Tror du på Gud?



Husker dama fortalte om

da hun overlevde,

som et mirakel

uten å være skadet.

Andre rundt henne døde.

Må ha vært engler,

snakket hun om.

Hun skrev til meg

at hun ropte på hjelp av Gud.

Han reddet meg på ubegripelig vis.

Jeg kommer aldri til å forstå dette.

Jeg takker hver dag for livet mitt,

uten å klare å forstå...

Skrev hun.

Ingen av oss

har opplevd noe slikt som denne dama.

Denne dama tror på Gud,

og ber til Gud

og merker Guds nærhet.

Samtidig

er hun som meg,

og kanskje som deg

eller som Johannes.

Han som virkelig hadde fortalt mange

om Gud,

om Jesus,

og om å vende seg om

fra livet uten Gud,

til livet med Gud.

Plutselig

lurte Johannes på

om de skulle vente en annen enn Jesus.

Jesus svarte:

 «Gå og fortell Johannes hva dere har sett og hørt:

Blinde ser,

lamme går,

spedalske renses,

døve hører, døde står opp,

og evangeliet forkynnes for fattige;

og salig er den som ikke tar anstøt av meg.»

Slik

kan livet være.

Slik kan livet

ditt og mitt være.

Jeg tror

samtidig

at Gud er utenfor

min fantasi og forståelse.

Han er på en måte

noe mer for meg.

Jeg valgte å tro.

Jeg kan merke tvil,

og mangel på tro.

Men jeg har merket Gud.

Jeg har valgt å tro.

Min konklusjon er

at det er ikke min tro som virker,

men det er Gud som virker.

Tror jeg kan si

at Gud virker i meg.

Plutselig

merkes det,

hvis du vil, -

at Gud virker

i deg.

Og 

andre merker

Guds godhet

der

Du

Er.

torsdag 6. januar 2022

Jeg savner mail fra noen - Virker den?

I dag lurer jeg på om

hjemveien@gmail.com

ikke fungerer.

Jeg savner mail fra noen.


Hm

Da sender jeg denne mailen

til meg selv for å sjekke om den fungerer.

Tenker samtidig

at jeg spør Gud om det er noe han vi si meg,

som jeg kan skrive.

Jeg ber

og prøver å skrive.

Ber:

«Gud, tal til meg så mine ord

En tone bringe kan fra deg.

Gi de ordene du vil Herre,

slik at de virker,

med det du vil si»

Skriver slik jeg tror Herren vil si det til meg,

og ønsker å si til deg også:

 

Jeg skapte deg

slik jeg ville.

For nettopp Deg vil jeg velsigne,

Fordi

du ønsker å ta imot

min velsignelse

og Hellige Ånd.

Slik at jeg kan være

i Deg

og med Deg,

med lys, fred og velsignelse.

Min godhet

rører deg,

slik at de du møter,

berøres av noe fra meg.

De som ikke vil,

lar du gå.

De som jeg sender deg til

merker velsignelse –

Jeg – Herre – skaper

og mester sender

«skaper-velsignelse»

til den som vil ta imot,

og fortsetter

fordi du ønsker å gi videre

av det jeg gir deg.

Min fred gir jeg deg,

ikke den fred som verden gir.

Alt det du ikke fikser –

lar du andre gjøre.

Jeg Herren,

vil hjelpe deg

i det som er dine oppgaver.

hjelper jeg deg,

og sier:

«se,

jeg er med dere

alle dager

inntil verdens ende.»

 

Mat.28,20

Joh.14

Joh.15



Over ser du mailen 

som kom frem.


Det var skrevet i går.

Jeg leser det igjen.

Kanskje dette er ord fra Herren

til meg?

til Deg?



Fra salme 139

... Av David...
        
           Herre, du ransaker meg og du vet –
          
   
   du vet om jeg sitter eller står,
          på lang avstand kjenner du mine tanker.
          
   
   Om jeg går eller ligger, ser du det,
          du kjenner alle mine veier.
          
   
   Før jeg har et ord på tungen, Herre,
          kjenner du det fullt ut.
          
   
   Bakfra og forfra omgir du meg,
          du har lagt din hånd på meg.
          
   
   Det er et under jeg ikke forstår,
          det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.
          
   
   Hvor skulle jeg gå fra din pust,
          hvor kunne jeg flykte fra ditt ansikt?
          
   
   Stiger jeg opp til himmelen, er du der,
          legger jeg meg i dødsriket, er du der.
          
   
   Tar jeg soloppgangens vinger
          og slår meg ned der havet ender,
          
   
  da fører din hånd meg også der,
          din høyre hånd holder meg fast.
          
   
  Jeg kan si: «La mørket skjule meg
          og lyset omkring meg bli natt.»
          
   
  Men mørket er ikke mørkt for deg,
          natten er lys som dagen, mørket er som lyset.
          
   
  For du har skapt mine nyrer,
          du har vevd meg i mors liv.
          
   
  Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget.
          Underfulle er dine verk, det vet jeg godt.
          
   
  Knoklene mine var ikke skjult for deg
          da jeg ble laget på hemmelig vis og vevd dypt i jorden.
          
   
  Dine øyne så meg da jeg var et foster.
          Alle dager er skrevet opp i din bok,
          de fikk form før én av dem var kommet.
          
   
  Dine tanker, Gud, er dyrebare for meg,
          summen av dem er ufattelig!
          
   
  Teller jeg dem, er de talløse som sand,
          blir jeg ferdig, er jeg ennå hos deg.

.......
          
   
  Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte,
          prøv meg og kjenn mine tanker!
          
   
  Se om jeg følger avguders vei,
          og led meg på evighetens vei!