torsdag 24. desember 2015

GAVEN


Perfekt jul.

Det beste med julen, -
er å innse
at den ikke er perfekt, -
men at "Den Perfekte"
kom som en gave,
med godhet, tilgivelse
og velsignelse. -
Og HAN gjør «en forskjell»,
når jeg slipper
«denne forskjellen» til,
i mitt liv.

Kanskje den perfekte julen, -
handler om
å ikke forvente noen ting,
eller få noe, -
Men å gi, - bare gi.
Og kjærligheten
og godheten,
den bare blomstrer!
Kanskje noen ser, -
noe verdifullt,
ikke for det du får til, -
men bare fordi
akkurat du er til.



Hvorfor?
Hva gir livet ditt mening?

Denne julen ønsker Gud
å si noe.

Jesus selv sier:
"Jeg er glad i Deg"


Gud er kjærlighet

Ja, dette er kjærligheten,
ikke at vi har elsket Gud,
men at han har elsket oss
og sendt sin Sønn til soning
for våre synder.

At vi blir i ham
og han i oss,
det vet vi
fordi han har gitt oss
av sin Ånd.
Om noen bekjenner
at Jesus er Guds Sønn,
blir Gud i ham
og han i Gud.

Og vi har lært å kjenne
den kjærlighet Gud har til oss,
og vi har trodd på den.
Gud er kjærlighet,
og den som blir i kjærligheten,
blir i Gud
og Gud i ham.

Fra 1.Joh.4
www.bibel.no


I dag var jeg tidlig oppe.
Jeg fikk se en flott måne
før den gikk ned.

Det er noe av det jeg ønsker med denne bloggen,
at du og jeg kan
være mer opmerksom på lyset
og "skiftningene".

Lyset må "gripes"
kanskje du må bestemme deg
for å se på lyset
og
"komme dit"
lyset
virkelig er.



Jeg ønsker Deg
en velsignet jul

og  at lyset
som har kommet
til oss
lyser på deg
stråler inne i deg
og 
rundt deg.

Juleklem
fra
MinsteBROR.



nå – i Herren – er dere lys.
Ef.5.8


PS
1.juledag er det 2 år siden jeg startet
å skrive denne bloggen
med diktet over:
Perfekt jul.

søndag 20. desember 2015

søndag 13. desember 2015

Til Deg, fordi du betyr noe, -

                    for den ene.

I dag skriver jeg til Deg, -
Du som har en du treffer.
Skrev først 
du som treffer
«noen».
Men vi tar bort «no»
fordi det handler om
«en».

Livet handler om deg,
og på samme måte
som livet handler om deg
handler det om
den ene.

Kanskje det handler om Deg
og den ene
fordi det er din
«Kjæreste».

Eller kanskje det handler om Deg,
som smilte og sa hei
til den ene 
du møtte
akkurat der.

Og akkurat der
fikk Du
et positivt «signal»
tilbake.
Fordi du bidro
med dette ene smilet, -
til den ene.

Tenk om det er slik 
at en godhet
"aldri vender tomt tilbake"

Eller;

Om du leter etter
"godheter" til deg selv
finner du dem kanskje ikke.

Fordi

Det er godheter
som
«bare kan gis bort».

Og 

Det finns godheter
som
«bare kommer».

Ved å 
"praktisere godhetene",
er Du med på
å lage et varmere
samfunn. 

Og

Fordi du ikke
forventer det, -
kommer «godhet»
tilbake til deg selv.

Ved å gi
av Deg selv,
får Du noe tilbake.


Husker en.
Han var redd for at
den verdien han hadde fått
skulle bli borte.
Derfor gravde han den ned.

Hva ble gevinsten?

Men
Han som «handlet» med det han hadde,
han fikk dobbelt så mye tilbake.

Tror dette handler om
godhet som Du gir.

Den virker.








søndag 6. desember 2015

Velsignelsene som aldri tar slutt!


I dag
ønsker Gud
å gi deg
noe.

I dag kan du begynne
- Å "få mer" av Gud
- Motta større «doser» 
av hans godhet
- Du kan få merke mer 
av velsignelsene
som Gud gir.

Tror Gud vil gi oss et eksempel:
Tenk deg at du er en student.
- Du velger selv om du møter opp
- Du velger selv om du følger med
på det foreleser "gir" deg.
- Det er opp til deg om du leser pensumet,
eller lar det være.

På hvilken måte vil du gjennomføre?


«Består du»?


Dette minner om forholdet til Gud. 

Gud er der, 
- i møte med andre som tror.

Gud er der, 
- når noen forkynner budskapet.

Gud er der, 
- når du leser i bibelen og ber.

Gud ønsker å være,
der Du er.

Kanskje du går glipp av noe viktig,
fordi du sitter med ryggen mot Gud,
og ikke er interessert?




Du består
når Du er 
«Der» Gud kan vise deg noe.

«Der» Du forventer
at Gud gir Deg av 
sin gode velsignelse.

Velsignelsene
som
aldri
tar
slutt!



Hvem "består prøven."
Husker bare røveren på korset,
som "fortjente" dødsstraff, -
Han ble med Jesus til paradis.

Mitt "pensum":
For av nåde
er dere frelst, 
ved tro. 
Det er ikke deres eget verk, 
men Guds gave.
Det hviler ikke på gjerninger,
for at ingen
skal skryte
av seg selv.
For vi er hans verk, 
skapt i Kristus Jesus 
til gode gjerninger, 
som Gud på forhånd
har lagt ferdige 
for at vi skulle
vandre i dem. 
Ef.2.8-10

onsdag 2. desember 2015

IKKE ALENE

Det er kveld
Siste dagen i november.
Hva skjer?
Tester du meg Gud?
Jeg vet ikke!?
I dag hadde jeg et innfall,
vet ikke om det var fra Gud,
men jeg tenkte det hørtes riktig ut,
så jeg sendte mailer til flere med:
bønn/sang/samtale kl.19-20
hjemme hos meg. -

Da visste jeg at jeg var alene i huset.

kl.19 startet møtet,
Jeg hadde tanker om en sang på forhånd
og sang:
Han tek ikkje glansen av livet.
…….
Ingen legg lys over vegen
Som Jesus og kjærleiken hans.
Han hjelper i brattaste bakkar
Og stydjer når vegen vert smal.
Han signar dei sollyse sletter
Og lyser i dødsskuggens dal.
-    -    -    -    -    -    -
Og jeg tenker at Gud velsigner
i dødsskuggens dal også,
men da klarer jeg sikkert ikke å fatte det.

Så leser jeg det jeg hadde tenkt å lese,
skrevet i dag:

Herre,
hva vil du si til meg i dag?

Det  er som om du minner meg om at:

Den samme kraften 
som reiste Kristus opp fra døden,
skal følge den som tror.
Er det mulig, tenker jeg?
Og vet at det handler om dette "i skriften."
Hm
Jeg tenker at dette er noe av kjernen, -
noe av grunnen til at det kalles tro.
Det er som om Gud sier at jeg må ta
et skritt av gangen.
På «hjemveien»
nærmere og nærmere Gud.
Ikke slite,
men gå i Guds ferdig lagte gjerninger.
Og underveis får jeg merke velsignelsene,
som Gud gir
meg.

Tror samtidig at du Gud sier,
at velsignelse, 
det er noe som fortsetter
helt til det stoppes, -
og det fortsetter
når vi lar det strømme videre.
Tror velsignelsene blir mer og større,
til mer vi deler av den. 

Tilgi meg Herre, -
noen ganger prøver jeg å måle velsignelsene.
Men de kan ikke måles,
de virker når vi ikke ser det.
Og det er du Herre,
som gir dem.
Du gir velsignelsene,
gjennom oss, -
der de trengs.
Plutselig virker velsignelsene,
fordi du Gud
ER
her.



Tenker videre
- at det handler om å sette Deg først 
i livet mitt, Herre.
Husker det står skrevet,
at du har elsket oss først,
derfor skylder vi 
å elske hverandre, -
og også meg selv.
- Så handler det om å praktisere:
leve nær deg Gud,
og bringe din godhet videre, -
lære dem ditt ord
og gjøre dem til disipler.


Er det mer du vil si meg, Herre?
Da er det som om Han sier:
"Jeg er glad i Deg 
og skapte Deg som Deg".

Takk Jesus!
-   -   -   -   -   -   -


Først tenkte jeg dette er bra 
Gud er her, -
så på slutten av «møtet»
sovnet jeg
kanskje fordi
det har blitt litt lite søvn i det siste,
og kanskje fordi
det "bare" var
Gud og meg
på «dette møtet».

Nå har jeg «blandede følelser»
 rundt dette møtet.
Noen «vanskelig tanker»
noen «undrende tanker»
noen «gode tanker»

Uansett:
Gud er god
Det er bedre å gjøre feil ting sammen med Herren,
enn å ikke gjøre noe.

og

Kanskje det som jeg ikke forstår,
blir en velsignelse?


(har også lest noe i bibelen om at Gud oppdrar oss)


Ha en velsignet
adventstid
- - -
Vente-
og
forberedelse-
tid
for
det
gode.

lørdag 28. november 2015

Bekymringene mine, - hvor ble de av?


I dag «funker» det ikke Herre.
Jeg er bekymret.
Og du sier:
Vær ikke bekymret.
Ja – men, Herre,
det er så mye som kan gå feil.

Da er det som om Jesus sier til meg:
«Jeg er i går og i dag den samme,
ja til evig tid.»
Og samtidig minner han meg om
at han er her for meg,
hele tiden.
Tror han også minner meg om at
veien kan bli brattere,
tyngre og lengre å gå,
hvis jeg velger å ikke
holde meg nær til Gud.

Tankene mine går videre:
Kanskje ikke veien er enkel
sammen med Jesus heller?
Da er det som om han svarer:
«Med meg blir din vei velsignet,
og den blir vakrere.
Noen du møter
ser lyset fra meg,
fordi jeg er med deg.»



Så tenker jeg på noen hendelser,
som viser hvordan Gud er der for den ene:

Først tenker jeg på Naaman
som hadde en hudsykdom.
Han satt ikke i stua si
og ventet på at han skulle bli bra,
men ha reiste til «gudsmannen».
Gud gjorde ham frisk.

Det er som om Gud sier til meg
at jeg må gjøre noe, -
ikke sitte å vente
på at miraklene
skal "falle rett i fanget" på meg.



Tenker på henne som de ville
ta livet av,
fordi hun hadde gjort noe galt.
Så var Jesus der
og forteller alle,
at den som er uten synd
kan kaste den første steinen på henne.
Jesus har omsorg for dama:
«Heller ikke jeg fordømmer deg,»
sier Jesus.
Det gjør noe med meg å lese om denne omsorgen, -
som er gjengitt nedenfor.

Tenker også på han som var lam.
Han hadde venner som hjalp ham.
De bar ham til Jesus
og ga ikke opp, 
selv om det egentlig var umulig
å treffe Jesus.
De "ordnet møte" med Jesus
som sa:
«Stå opp,
ta båren din og gå hjem!»


Tenker videre at dette minner meg om 
at jeg skal fortsette
å ha tro til Jesus, -
fortsette å be, -
også når det virker håpløst.
-   -   -   -   -   -   -

Takk Herre, -
Nå kjennes livet lettere.



Jesus vet 
at du er 
den du er
der du er.
Han venter på Deg,
fordi det er noe 
han ønsker å gi deg.

Herren velsigne Deg.



Kanskje du lurer på hvorfor jeg skriver slik?
?
Da svarer jeg at dette handler bare om
mine tanker og erfaringer, -
om Gud som føles
og merkes 
i mitt "levde liv".
-    -    -    -    -    -    -

Han med hudsykdommen leste jeg om i 
2.Kongebok 5 
i www.bibel.no

Dama i Joh.8:
3 Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. De førte henne fram  4 og sa: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd.  5 I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?»  6 Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren.  7 Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.»  8 Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden.  9 Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først. Til slutt var Jesus alene igjen, og kvinnen sto foran ham. 10 Da rettet han seg opp og spurte: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?» 11 Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»• 


Han lamme: Luk.5.17-26