IKKE ALENE

Det er kveld

Siste dagen i november.

Hva skjer?

Tester du meg Gud?

Jeg vet ikke!?

I dag hadde jeg et innfall,

vet ikke om det var fra Gud,

men jeg tenkte det hørtes riktig ut,

så jeg sendte mailer til flere med:

bønn/sang/samtale kl.19-20

hjemme hos meg. -

Da visste jeg at jeg var alene i huset.

kl.19 startet møtet,

Jeg hadde tanker om en sang på forhånd

og sang:

Han tek ikkje glansen av livet.

…….

Ingen legg lys over vegen

Som Jesus og kjærleiken hans.

Han hjelper i brattaste bakkar

Og stydjer når vegen vert smal.

Han signar dei sollyse sletter

Og lyser i dødsskuggens dal.

-    -    -    -    -    -    -

Og jeg tenker at Gud velsigner

i dødsskuggens dal også,

men da klarer jeg sikkert ikke å fatte det.

Så leser jeg det jeg hadde tenkt å lese,

skrevet i dag:

Herre,

hva vil du si til meg i dag?

Det  er som om du minner meg om at:

Den samme kraften 

som reiste Kristus opp fra døden,

skal følge den som tror.

Er det mulig, tenker jeg?

Og vet at det handler om dette "i skriften."

Hm

Jeg tenker at dette er noe av kjernen, -

noe av grunnen til at det kalles tro.

Det er som om Gud sier at jeg må ta

et skritt av gangen.

På «hjemveien»

nærmere og nærmere Gud.

Ikke slite,

men gå i Guds ferdig lagte gjerninger.

Og underveis får jeg merke velsignelsene,

som Gud gir

meg.

Tror samtidig at du Gud sier,

at velsignelse, 

det er noe som fortsetter

helt til det stoppes, -

og det fortsetter

når vi lar det strømme videre.

Tror velsignelsene blir mer og større,

til mer vi deler av den. 

Tilgi meg Herre, -

noen ganger prøver jeg å måle velsignelsene.

Men de kan ikke måles,

de virker når vi ikke ser det.

Og det er du Herre,

som gir dem.

Du gir velsignelsene,

gjennom oss, -

der de trengs.

Plutselig virker velsignelsene,

fordi du Gud

ER

her.

Tenker videre

- at det handler om å sette Deg først 

i livet mitt, Herre.

Husker det står skrevet,

at du har elsket oss først,

derfor skylder vi 

å elske hverandre, -

og også meg selv.

- Så handler det om å praktisere:

leve nær deg Gud,

og bringe din godhet videre, -

lære dem ditt ord

og gjøre dem til disipler.

Er det mer du vil si meg, Herre?
Da er det som om Han sier:

"Jeg er glad i Deg 

og skapte Deg som Deg".

Takk Jesus!

-   -   -   -   -   -   -

Først tenkte jeg dette er bra 
Gud er her, -

så på slutten av «møtet»

sovnet jeg

kanskje fordi

det har blitt litt lite søvn i det siste,

og kanskje fordi

det "bare" var

Gud og meg

på «dette møtet».

Nå har jeg «blandede følelser»

 rundt dette møtet.

Noen «vanskelig tanker»

noen «undrende tanker»

noen «gode tanker»

Uansett:

Gud er god

Det er bedre å gjøre feil ting sammen med Herren,

enn å ikke gjøre noe.

og

Kanskje det som jeg ikke forstår,

blir en velsignelse?

(har også lest noe i bibelen om at Gud oppdrar oss)

Ha en velsignet

adventstid

- - -

Vente-

og

forberedelse-

tid

for

det

gode.