I dag tenker jeg på Deg, som leser her.
Kanskje du har, eller har hatt noen av de samme tankene som
meg.
· En natt –
var jeg livredd for å dø.
· Da jeg var 14 -
visste jeg ikke om jeg
var god nok til å konfirmere meg i kirken.
· Da jeg var 16 -
var det som om Gud møtte meg.
· Da jeg kjørte motorsykkel -
var det ikke min fortjeneste at
det gikk bra.
·
Nå har du og jeg noe felles.
Hva?
At vi er her.
Kanskje vi har
felles at du har lært «den lille bibel», som var vanlig å lære før.
Den lille bibel:
For så høyt har Gud
elsket verden, (deg og meg)
At han gav sin sønn
Den enbårne.
For at hver den som
tror på ham,
Ikke skal gå fortapt,
Men ha evig liv.
Dette er Johannes
3,16.
Igjen minnes jeg han
som pratet til meg i det jeg våknet på benken på hurtigruta, på vei til Harstad.
Han var en gammel arkitekt. Klokken 6 om morgenen drakk han vin og pratet tull,
til meg. Kanskje han så korset mitt? For plutselig spurte han meg om jeg visste hva
som står i Johannes 3,17. Jeg husket ikke, men tror han var litt overrasket da
jeg tok opp min velbrukte bibel og leste:
Gud sendte ikke sin
Sønn til verden for å dømme verden,
men for at verden
skulle bli frelst ved ham.
Kanskje du og jeg
har noe felles med arkitekten som likte en dram og en prat kl.06.
Kanskje du også har
opplevelser, der det var som om Gud var nær. Eller det var som om Gud hjalp, eller
redda deg. Noen velger å kalle det en tilfeldighet når noe går bra. Men er det det? Jeg undres.
Jeg forstår ikke det
med englevakt, - og dem som det går bra med, - og dem det ikke går bra med. Tenk
om Gud er «litt større» en min forstand. Jeg forstår ikke hvorfor det
gikk bra med oss, da vi var 20. Den gang vi skled på rompa i full fart, på det
glatte føret, rett mot bilene på E18. Det var den gangen vi reiste oss fra feil side av
veien, og kunne kjøre videre hjem å feire jul. Nå når jeg er 3 ganger så gammel,
tenker jeg over at vi to ble spart, og at jeg har 6 «etterkommere».
I går var vi samlet
i et vennelag der det ble snakk om liva våre, og levd liv. En fortalte at det
gjorde noe med han, da en i vennegjengen døde i en bilulykke som 15 åring. Tror
han var alene i bilen. Foreldrene satt også der i dett vennelaget. Han som
fortalte, snakket videre om de gode voksenpersoner som var rundt ham, da han
var ung, som hjalp ham med gode valg og inn i et godt og trygt ungdomsmiljø. Det
var spesielt å høre, - han henvendte seg til disse trygge voksne som også var
der. De hadde hatt en positiv påvirkning, slik du og jeg også kan ha en positiv påvirkning der vi er.
Du og jeg mangler
svar.
I bloggen her kan du
lese mer om erfaringer som jeg har.
Kanskje du vil kalle
det jeg skriver for tilfeldigheter, eller noe annet.
Eller kanskje du
også har merket noe av godene ovenfra, fordi du har en relasjon med han som
skapte deg?
Det står i
Hold dere nær til
Gud,
Så skal han holde
seg nær til dere.
Og
«Dere skal søke meg,
og dere skal finne meg.
Når dere søker meg
av et helt hjerte,
lar jeg dere finne
meg,»
sier Herren.
PS. Hvis du treffer denne arkitekten, som har tegnet mange bygg i Tromsø, må du hilse fra meg. Jeg glemmer han aldri :-)



.jpg)


