onsdag 12. januar 2022

Tror du på Gud?



Husker dama fortalte om

da hun overlevde,

som et mirakel

uten å være skadet.

Andre rundt henne døde.

Må ha vært engler,

snakket hun om.

Hun skrev til meg

at hun ropte på hjelp av Gud.

Han reddet meg på ubegripelig vis.

Jeg kommer aldri til å forstå dette.

Jeg takker hver dag for livet mitt,

uten å klare å forstå...

Skrev hun.

Ingen av oss

har opplevd noe slikt som denne dama.

Denne dama tror på Gud,

og ber til Gud

og merker Guds nærhet.

Samtidig

er hun som meg,

og kanskje som deg

eller som Johannes.

Han som virkelig hadde fortalt mange

om Gud,

om Jesus,

og om å vende seg om

fra livet uten Gud,

til livet med Gud.

Plutselig

lurte Johannes på

om de skulle vente en annen enn Jesus.

Jesus svarte:

 «Gå og fortell Johannes hva dere har sett og hørt:

Blinde ser,

lamme går,

spedalske renses,

døve hører, døde står opp,

og evangeliet forkynnes for fattige;

og salig er den som ikke tar anstøt av meg.»

Slik

kan livet være.

Slik kan livet

ditt og mitt være.

Jeg tror

samtidig

at Gud er utenfor

min fantasi og forståelse.

Han er på en måte

noe mer for meg.

Jeg valgte å tro.

Jeg kan merke tvil,

og mangel på tro.

Men jeg har merket Gud.

Jeg har valgt å tro.

Min konklusjon er

at det er ikke min tro som virker,

men det er Gud som virker.

Tror jeg kan si

at Gud virker i meg.

Plutselig

merkes det,

hvis du vil, -

at Gud virker

i deg.

Og 

andre merker

Guds godhet

der

Du

Er.

4 kommentarer:

  1. Så sant kjære bror. Vi merker Guds nærvær særlig nær vi søker og trenger det. Men selv om vi ikke merker hans nærvær, er han hos oss:)
    Takk for gode ord:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk at du titter innom her, og kommenterer slik du gjør.
      Ja - det kjennes som en nøkkel i livet, det med Guds nærvær, og når vi søker ham helhjerta - Da merkes Gud.
      Finner Jer.29 og leser:
      Når dere kaller på meg
      og kommer for å be til meg,
      vil jeg høre på dere.
      Dere skal søke meg,
      og dere skal finne meg.
      Når dere søker meg av et helt hjerte,
      lar jeg dere finne meg,
      sier Herren.

      DU ER SUPER TIL Å SKRIVE BLOGG!!!

      Slett
  2. Jeg er ikkE troende hva det å bekjenne seg til en religion angår. For meg, er det utelukkende at noen av disse skal ha 'rett', først og fremst fordi jeg anser det for utelukket at dersom det skulle vise seg å være en slags overordnet bevissthet som står bak skapelsen- og styringen av universet, så er denne hinsides hva vår mentale kapasitet er i stand til å begripe seg på.. - Og dersom det virkelig skulle være så at bibelen har rett i at mennesket er kronen på skaperverket, så ville jeg brutt fullstendig sammen.. Men når det er sagt, er jeg dog svært fascinert av Jesus som person! - Og det samme går for såvidt for Muhammed. I mine øyne, var dette noen himla kule typer hvis paranormale evner etter alt å dømme har vært over & beyond. Når jeg ser på all den elendigheten som er blitt gjort i deres navn opp i gjennom tidene (kriging, heksebrenning, fordømmelse, livsfornektelse, osv, osv) blir jeg rett og slett provosert på deres vegne

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Gry, at du leste her og skrev det du skrev.
      Jeg har ikke svarene.
      Jeg vet ikke hvorfor noen ble som de ble,
      og lagde livet vanskelig for andre.
      Spennende at du er fascinert av Jesus,
      Han som snakket om at vi skal være til for hverandre,
      bry oss om hverandre og at han bryr seg om oss (Kan leses om i Johannes evangeliet i bibel.no)
      Jeg har tenkt at neste blogginnlegg blir: Hvorfor tro jeg?

      To av mine opplevelser av Gud/Jesus kan du finne på google her:
      "hjemveien en slik gud vil ikke jeg ha"
      "hjemveien jeg møtte veggen, - men hvor ble den av"

      Slett