Den unge kvinnen på flyet
hadde ikke så store problemer,
at hun trang Gud.
Jeg hadde fortalt om da jeg hadde
Så store problemer,
At jeg trang Gud.
Jeg hadde møtt veggen.
Det var svart inne i meg,
Og jeg så den uoverkommelige muren foran meg,
Som en Berlinmur.
Husker noe inne i meg sa,
Se det er lys over muren.
Jeg så opp.
Jeg så lyset.
Men det var like mørkt og svart inne i meg.
Jeg trang hjelp.
Plutselig ser jeg foran meg –
Over muren står en som vil hjelpe meg over.
Kanskje det er Gud,
Kanskje en engel,
Kanskje det er Jesus.
Jeg forstår at det er bare
Å strekke ut hendene,
For å ta imot hjelpen ovenfra.
Så rart.
Jeg kjenner smerten
Og det vonde inne i meg
Og rundt meg.
Jeg ser den mørke muren foran meg.
Jeg ser en som vil hjelpe meg over muren,
En som kommer ovenfra.
Tankene kommer.
Det er som om det svarte har overtaket.
Jeg forstår at jeg må løfte armene.
Jeg må strekke opp armene
For å ta imot hjelpen
ovenfra.
Men det er svart inne i meg
Og rundt meg.
Jeg greier det ikke.
Jeg klarer ikke å løfte armene
For å ta imot
Hjelpen
Ovenfra.
Jeg blir værende foran muren.
Jeg hadde møtt veggen.
Dagen etter
Er en ny dag foran den mørke muren
Og med det svarte inne i meg.
Jeg trenger hjelp -
ovenfra.
Eller må jeg legge ned bedriften,
Med ideen jeg trodde kom ovenfra.
Oppfinnelsen som skulle hjelpe mange
Med å spare strøm og varme.
Nå var det usikkert om folk ville kjøpe,
Selv om jeg hadde vist at det var lønnsomt.
Nå er det en ny dag
I usikkerhet
Med den mørke veggen foran meg,
Og det svarte inne i meg
Og rundt meg.
Plutselig kommer en tanke.
Der som om jeg vet hvor den kommer fra.
Jeg vet at det er en god tanke,
I mitt mørke,
i det vonde og usikre,
Med den uoverkommelige veggen foran meg.
Det var som om noe inne i meg,
Eller ovenfra
Ber meg om å tegne korset på arket.
Jeg lager et korset på Pc’n.
Så er det som om jeg skal skrive ned
En og en elendighet,
En og en plage
Under korset.
Jeg skriver ned en og en ting,
Av mine problemer, feil og mangler.
Jeg skriver også ned andres feil og mangler.
Ja, jeg skriver ned alt som plager meg.
Noen veldig rart skjer.
Muren blir mindre og mindre
Etter hvert som jeg skriver.
Det vonde og svarte inne i meg,
Blir mindre og mindre,
Fordi jeg legger det fra meg
ved korset.
Noen forklarer
At det er fin terapi å skrive ned plagene.
Det som om jeg merker at det er noe mer.
Det er noe større.
Det som om jeg forstår noe om,
at dette ikke er noen hurtigfiks,
men en gudommelig tilgivelse.
Plutselig
Hadde jeg lagt alt det svarte fra meg ved korset.
Plutselig
Var muren og plagene borte.
Da jeg skrev så jeg at muren ble mindre og mindre,
Og smuldret helt bort.
Plutselig
Kjente jeg en enorm glede og fred,
Som ingen kunne ta fra meg.
Iveren og gløden kom tilbake,
Og jeg forsto at jeg skulle fortsette med ideen
Og arbeidet jeg hadde tro for at Gud hadde gitt meg.
Noe av det siste jeg husker den unge kvinnen
på setet ved siden av meg sa,
var at hun ikke hadde det så vanskelig
At hun trang Gud.
Trenger du Gud?
Trenger jeg Gud?
Jeg anbefaler Jesus til
deg nå.
Jesus døde for det jeg ikke klarer å gjøre bra nok.
Jeg merker at
det jeg leser om i bibel.no
Gir inspirasjon og glede.
Fantastisk
Å merke hjelp ovenfra på mørke dager.
Fantastisk
Å merke Gud på god dager.
Fint
Å tro at Gud fortsatt er med
Når det er som om det ikke merkes.
Fantastisk
Å se lyset i øynene
Til en som forteller om
Et møte med
Gud, Jesus eller Den Hellige Ånd -
Som er i oss og med oss.
Nå er det over 7 år siden jeg møtte veggen.
Den varte bare i to dager,
og det var så sterk opplevelse
at jeg glemmer det aldri.
Tror Gud er med i firmaet også.
Tror det blir fremgang med flere arbeidsplasser fremover.
Var både vondt og godt å lese,
SvarSlettMen takk gode Gud for hans nåde og trofasthet mot oss i Jesus Kristus.
Ønsker dere begge ei velsignet og fredfull julehøytid.
Varm klem fra søster Cecilie
Takk Cecilie - søster i Herren!
SvarSlettØnsker Deg og Dine en velsignet god jul,
med Jesus som kom og som er med oss og i oss.
MinsteBrorKlem