Har Gud virkelig sagt at...?

Har Gud virkelig sagt at…?

Slik undres jeg i dag.

Det er så mange som stiller spørsmål,

ved det Gud har skapt.

Han så deg

den gangen du var et foster.

Gud skapte deg,

til nettopp den du er,

fordi Gud vill ha deg,

som nettopp den du er.

Som alle kroppsdelene våre

er viktige,

Er Du viktig,

for de rundt deg.

Du må ta plassen Din.

Gud har gitt Deg,

Din viktige plass,

Din viktige funksjon.

Grip Den!

J Se J

Jeg er med dere alle dager,

sa Jesus.

Tankene svinger.

Er jeg til for meg selv?

Eller er jeg til for andre?

Leser:

Øyet kan ikke si til hånden:

«Jeg trenger deg ikke»,

eller hodet til føttene:

«Jeg har ikke bruk for dere».

På samme måte er vi til

for å være til

for hverandre,

og for å være

til glede for Gud,

som skapte oss.

Ser på Tv

at noen syns det er viktigst

slik de selv har det.

Ok

vi er forskjellige,

men det er som om jeg

merker

at når jeg er opptatt av

at andre har det bra –

Da skjer det noe –

Kanskje jeg formidler noe

som gir andre lyst til

å bringe noe positivt tilbake.

Smil til verden

og verden smiler til deg,

har vi hørt.

Samtidig

merker jeg at

jeg må ikke vente noe

positivt fra noen. 

Har Gud virkelig sagt at…

Igjen så jeg Tv’n.

Plutselig sees noe

som ikke var slik Gud

hadde tenkt.

Noen sier om det fantastiske,

det naturlige,

det fine…

Har Gud virkelig sagt…

Du og jeg

kan gå inn i vår egen verden,

slik den ble

og si til oss selv:

Gud sa:

«Det bli deg –

så ble det meg.»

Og Gud så deg –

slik han ville ha –

nettopp deg.

Jeg har merket

noen ganger

at det som var som en plage,

plutselig ble til velsignelse,

som en motbakke

som tok meg til en ny høyde.

Var det deg Gud

som var der

i

motgangene?

Jeg prøver å se meg tilbake.

Husker tanken jeg hadde

inne i meg:

«Har Gud virkelig sagt…?»

Svaret blir fra Jak.4

Hold dere nær til Gud,

så skal han holde seg nær til dere.

Merker

at det gir meg noe,

Den tiden jeg har

med Herren 

hver dag.

I mitt liv

som er over halvveis,

vet jeg noe om

at du og jeg må velge:

En vei som går litt og litt

lenger bort fra Gud.

Eller…

vende om…

veien og sporet…

der du og jeg kan gå sammen

å se mer og mer

av det gode

Gud ønsker

å gi

til deg

og meg.