Sol i Sveio |
Dere er jordens salt!
Men hvis saltet mister sin kraft,
hvordan skal det da bli gjort til salt igjen?
Det duger ikke lenger
til noe,
men kastes ut
og tråkkes ned
Dere er verdens lys!
En by som ligger på et fjell,
Heller ikke tenner man en oljelampe
og setter den under et kar.
Nei, man setter den på en holder,
så den lyser for alle i huset.
Slik skal deres lys
skinne
for menneskene,
så de kan se
de gode gjerningene
dere gjør,
og prise deres Far i himmelen!
Matt 5,13-16
I dag
leser jeg om
at vi er jordens salt,
som blir tråkket på av menneskene
hvis den mister kraften.
Jeg kjenner
at det treffer meg.
Du og jeg
kan velge
om vi fortsetter
å hente kraften.
Kanskje vi finner den sammen?
Kanskje vi finner den i bibelen?
Kanskje i kirken,
eller der andre er
for å møte Gud?
Kanskje i stillhet
og i bønn?
Jeg tror du møter Gud,
når du oppriktig
søker å finne ham.
I dag
vet jeg -
at jeg skal sykle vestre vei.
Vet ikke hvorfor?
Plutselig får jeg en innskytelse.
Jeg vil legge et bibelkort i
postkassen til noen jeg kjenner,
der jeg sykler forbi.
Minnes om å ta det første jeg finner i sekken.
Jeg er i ferd med å gi opp «prosjektet» -
for jeg fant ikke noen kort.
Så kommer jeg på –
i lommeboka er det sikkert et kort.
Der finner jeg dette verset
fra Joh.8:
Igjen talte Jesus til
folket og sa:
«Jeg er verdens lys.
Den som følger meg,
skal ikke vandre i
mørket,
men ha livets lys.»
Sykkelstoppen i dag
minner meg om
at noen ganger
kan vi nesten gi opp
å finne lyset.
Men lyset
er her
der du er.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar