Jeg så det gode klare vannet.
Jeg så elven.
Jeg så flotte fisker
og en vakker dal.
Så skjer det noe.
Elven stoppes.
Jeg vet ikke hva som gjorde det.
Elven fikk stille stående vann.
Fiskene var der en stund,
så ble de borte.
Sivet begynte å gro,
og til slutt
var det ingen som så
vannet i elven noe mer.
Det flotte store vannet -
kilden var der fortsatt.
Jeg så at det store
flotte vannet
hadde et utløp
et helt annet sted.
Jeg ser deg ikke i bildet,
men det er som om du
har noe med bilde å gjøre.
Jeg ser dalen.
Elven
og det gode vannet
mangler -
fordi noe
eller noen
gjorde noe,
slik at vannstrømmen
stoppet.
Så skjer det noe.
Jeg vet ikke hvordan.
Jeg vet ikke om det er uvær
eller noen som tar bort
hindringene.
Jeg ser elven
som renner i dalen igjen.
Jeg vet at
mange gledes av
vannet
som igjen renner.
Ja –
Herre –
det er slik det er.
vannet
og
velsignelsene
fra Deg
stopper opp -
hvis det ikke gis videre.
Og fordi elven
gir vannet videre,
gir det stor glede.
Strømmer av levende vann –
fra Herren –
fyller deg
og fortsetter
å strømme
fordi
du lar det strømme
videre
og
videre
og
videre.
Guds
nåde
og
velsignelse -
Strømmer fra Herren
gjennom
deg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar