«HVA ER DET DU HAR GJORT?»

Tanker fra årets siste dag:

Jeg hørte det i kirka i går, -

Det Gud sa:

«Har du spist av det treet 

jeg forbød deg 

å spise av?» 

Dette var et passende spørsmål til deg,

tenkte jeg,

samtidig som jeg har en litt ubehagelig

følelse av at

spørsmålet også gjelder meg.

Tror spørsmålet til meg er:

Har jeg noe å be Gud om tilgivelse for, -

eller noe jeg bør endre, -

Som ødelegger for et godt forholdet 

mellom meg og skaperen.

Tankene min fortsetter og filosofere

over at du og jeg er i samme båt,

og i denne båten kan vi alltid falle, -

akkurat så mange ganger vi faller, -

helt til vi faller utenfor.

Jeg finner "originalteksten" fra det jeg hørte i kirka:

Herren Gud ropte på mannen og sa:

«Hvor er du?»

Og

«Har du spist av det treet jeg forbød deg å spise av?» 

Noen ganger vises himmelen, der en trodde det ikke var mulig.

Min kjære kone

sitter ved men side i kirken.

Hun klarer ikke lese sangtekstene,

og mine briller hjelper ikke.

På glattisen ned til bilen

ser jeg en ungdom ved en gravstein.

Jeg finner brillene,

og på veien opp igjen,

får jeg kontakt med gutten

som hadde tent lykt ved en grav.

Han fortalte at han ikke trodde,

men at han hadde bedt om tilgivelse

for at han glemte å se til graven på julaften, -

Han hadde bedt både for seg selv

og mora som han hadde lovt å gjøre dette for.

Jeg sa til gutten noe om

at jeg tror og merker Guds godhet,

og opplever å bli tilgitt.

Og la til i det han forsvinner:

«Plutselig merkes Gud»

Inne i kirken

fortsetter vi å høre om julens budskap,

og min kone synger med

fordi hun ser med de rette brillene.

Stopper tankene våre her?

Med en gutt som ikke tror?

eller ikke vet

hva han ikke tror?

Den gangen

de spiste av eple,

ble de stengt ute fra

edens hage.

Jeg ønsker at Du og Jeg

kan oppfatte det Gud vil si oss.

Og erfare at:

Plutselig merkes Gud.

Tror Gud igjen minner oss om

båten og julens budskap.

Om Jesus som kom til vår jord

og døde på korset

for mine feil og mangler.

Han som ønsker

å gi tilgivelse for feila dine og mine.

Det er som å være i båten sammen med Jesus,

og hjelp av Den Hellige Ånd

som er som en side av Gud og Jesus.

Samtidig tror jeg Gud sier 
til Deg og Meg 
i dag 
at 
Dersom vi er mer glad i synden

og feila våre

enn Gud,

Da er det vi som velger

å ikke være der Gud er.

Jeg ser for meg noen som sklir

ut av båten

ut i mørke havet.

Og det er som om Gud sier:

"Dersom du ønsker hjelp

kan du alltid strekke ut hånden

mot Jesus og han vil dra deg opp."
Dette er som et bilde på at Jesus
alltid ønsker å møte deg.

Så kjennes det sårt ut.

Det er noen.

De har forlatt stedet

der Herren hjelper.

De har valgt

at alt annet er viktigere

enn Gud.

De har valgt

å si nei takk

til det gode,

til hjelpen og frelsen.

Joh.3,16

For så høyt har Gud elsket verden

at han ga sin Sønn, den enbårne,

for at hver den som tror på ham,

ikke skal gå fortapt,

men ha evig liv. 

. . . . . . . . . . . .

«Hvor er du?»

Hvor er du

på vei?

Ønsker Deg og De du møter
et godt velsignet nytt år!