mandag 19. november 2018

Jesus kommer, Der Du Er


Malt av Monica Thordén Haug

Jesus kommer forbi
hos deg nå.
Du kan snu deg å gå.
Eller
Du er interessert 
og følger med på
om det skjer noe.
Eller
Du roper at han må se 
dine behov.

Så stopper Jesus,
han ber deg om å komme.
Kanskje du ikke klarer 
å komme til Ham
uten hjelp?
En hjelper deg bort der Jesus er.

«Hva vil du 
jeg skal gjøre 
for deg?»
spør Jesus.

Plutselig forstår du -
at alt er mulig
for den som tror.

Og Han hjelper 
Deg.

Malt av Monica Thordén Haug

19.11.2018

Dagens bibelord fra www.bibel.no
Da Jesus nærmet seg Jeriko,
satt en blind mann ved veien og tigget.
Mannen hørte at det var mye folk på veien,
og spurte hva som sto på.
De svarte ham:
«Jesus fra Nasaret kommer forbi.»
Da ropte han:
«Jesus, du Davids sønn,
ha barmhjertighet med meg!»
De som gikk foran, snakket strengt til ham og ba ham tie,
men han ropte bare enda høyere:
«Du Davids sønn,
ha barmhjertighet med meg!»
Jesus stanset
og ba om at den blinde
skulle føres
til ham.
Da han kom nærmere,
spurte Jesus ham:
«Hva vil du jeg skal gjøre for deg?»
Han svarte:
«Herre, la meg få synet igjen!»
Jesus sa til ham:
«Bli seende!
Din tro har frelst deg.»
Straks kunne han se,
og han ga seg i følge med Jesus
og lovet Gud.
Og hele folkemengden som så dette,
lovpriste Gud.

tirsdag 13. november 2018

Glede som spirer og gir fremgang


FREMGANG OG GLEDE
SPIRER,
NÅR RUGING
PÅ EGEN
OG
ANDRES
ELENDIGHET
TAR SLUTT.

I dag må jeg skrive
dette ordtaket på nytt
fordi det viktige ordet
«Spirer»
hadde blitt borte.

Du lurer kanskje på 
hvorfor
akkurat disse ordene?

De kom  en tidlig morgen.

Jeg tenkte på
min egen og andres elendighet
og på min muligheter for glede.
Jeg syklet til jobb
mens jeg fortsatte å tenke, -
Og da jeg kom på jobb
var "ordtaket"
klart.
Egentlig tror jeg det var
Herren som gav det.

I dag minner dette meg om en
veldig, veldig sterk opplevelse,
som må ha vært ovenfra.
Jeg hadde vært i et vennelag
kvelden før, - det ble sent, -
og jeg syns jeg hadde sagt noe dumt.

Tidlig søndag morgen -
dagen derpå - 
i min stille stund, -
sovner jeg mens jeg skriver.
Så fortsetter jeg å skrive,
 fordi
det var en så sterk opplevelse.
Var det Gud som vekket meg?
Her er det jeg skrev 
denne søndags morgen:

Det skurrer i livet mitt, Herre.
Det er noe om tilgivelse, -
Noen sår som ikke blir borte.
Bibelen sier til meg:
Skynd deg, -
kom overens med motparten din,
mens du ennå er sammen med ham på veien.
Dette er for vanskelig, -
Jeg fikser det ikke Herre.
Så sovner jeg, - midt i mine vonde tanker og følelser.
Plutselig smeller det, - og jeg er lys våken. -
Det er som om det virkelig skjer.
Jeg ser en liten, fin ball, med lilla sløyfe, -
som kommer fra der jeg sitter,
og eksploderer ute i lufta,
som et flott fyrverkeri.
Og ballen blir helt borte.

Ja, - barnet mitt, -
sier Herren,
Det er slik det er.
Klumpen inne i deg, -
Den er ikke mer, -
Du tok den frem i lyset, -
Og
nå er den helt borte, -
Den har blitt til ingen ting.

Fordi:
Alle feiltrinn, -
Tok jeg med meg, -
Da jeg døde på korset, -
FOR DEG!


Mark.11,25-26



fredag 9. november 2018

Bare Du





Det er
bare du
som har dine livserfaringer.

Det er bare du
som har dine sår,
dine plager
og
dine gleder.

Og 
det er bare du
som betyr
det du betyr
for de rundt deg
og de du møter.

Derfor er du skapt.

Sammen med de rundt deg
skal du og jeg bringe Guds godhet.

Slapp av, -
godhetene ovenfra -
de får du
etter hvert
som du gir dem videre, -

fordi Gud er
der du er, -
og forbereder de du møter
til å møte
deg
og
til et møte med Gud.


Av
velsignelse.
Av
nåde og ufortjent, -
Guds ferdig lagte gjerninger.


Leser i dag:
Og Gud skapte mennesket
i sitt bilde,
i Guds bilde skapte han det,
som mann og kvinne
skapte han dem.
Gud velsignet dem.

Og det ble slik.

Gud så på alt det han hadde gjort,
og se,
det var overmåte godt.


Ef.2.8-10
For av nåde er dere frelst,
ved tro.
Det er ikke deres eget verk, 
men Guds gave.  

Det hviler ikke på gjerninger,
for at ingen skal skryte
av seg selv. 

For vi er hans verk,
skapt i Kristus Jesus 
til gode gjerninger,
som Gud på forhånd
har lagt ferdige
for at vi skulle vandre i dem.

søndag 21. oktober 2018

DITT ROM INNE I MEG


I går tenkte jeg 
på familien min
og så tenkte jeg på deg,
fordi du har et rom 
inne i meg.

Jeg så for meg
at jeg ville besøke rommet ditt,
fordi jeg vil treffe deg.
Jeg åpnet døren,
men det var umulig å komme frem til deg.

Det var så mye i veien.
Så fullt av ting
at jeg ikke kom fram til deg.
Plutselig så jeg korset i et hjørne, -
helt i andre enden av rommet.
Egentlig var korset ganske lite.
Plutselig sto korset mitt i rommet.
Jeg vet ikke hvordan det var kommet dit.
Det var blitt større,
og det skinte av det.
Plutselig var rommet mye renere,
og det var som om lyset skinte i rommet
selv om det ikke var vinduer der.
Men det var fortsatt noe som hindret
at jeg kunne komme bort til deg.
Jeg forsto ikke hvorfor det var slik.
Da så jeg en stor eske
som ikke skulle være der.
Egentlig var den ikke i veien,
for at jeg skulle kunne 
komme bort til deg.
Men jeg hadde følelsen av
at denne esken måtte bort,
for at jeg skulle ha den rette 
kontakten med deg.
Esken var slik
at jeg ikke kunne få den bort alene.

Du og jeg gikk bort til esken.
Jeg møtte det gode smilet i ansiktet ditt.
Samtidig var det som om jeg så 
sår og arr i øynene dine.
Nå var det et viktig alvor.
Det var som om esken besto av
det som hadde laget sår og arr
i liva våre,
og det som hindret den gode,
åpne og ærlige
kontakten vår.
Vi så på hverandre -
med esken stående i mellom oss.
Vi så korset,
og jeg tenkte at det var løsningen.
Tror du også tenkte det samme.
Plutselig tok vi tak i esken sammen,
for å slepe den bort til korset.
Noe rart skjedde.
Jeg forsto ikke hva det var.
Plutselig var det som om
det var en kraft
som sugde esken og det vonde
mot korset.
Alt ble borte.




Fortsettelsen
kjenner jeg ikke.
Det er som om
Jesus er i rommet.
Rommet er helt rent og skinner.

Nå er det opp til
Deg og Meg.

Ditt rom hos meg
er mitt ansvar.

Mitt rom hos deg
er ditt ansvar.

Tenk 
om
Kors
og
hinder
er
felles.



Og
Jesu død på korset
løser
det
vi gir slipp på.





onsdag 17. oktober 2018

GUD HAR NOE Å SI TIL DEG




Fra Saksa i Sunnmørsalpene 

Gud har noe å si deg,
hvis du lytter til det han vil si,
og ikke lytter til det du ønsker
at Gud vil si deg.

Det er så lett
å ønske fra Gud,
det som passer meg.

Jeg tror, -
Jeg merker -
at Gud er større enn min tanke.
Han overrasker.
Når jeg havner i situasjoner,
som gjør
at jeg møter noen
som trenger en oppmuntring.
Så merkes det at
Gud oppmuntrer oss.
Akkurat nå er det underlig
over at disse ordene
møter Deg.

Gud vil si deg noe.

Han elsker deg!

Han er så glad i deg
at han sendte sin egen sønn,
Jesus.

Han, - den perfekte
kom hit til jorden.
Han tok på seg all elendighet.
Han tok feila dine.
Han tok dem med seg på korset,
der han ble pina
og døde,
med dine feil og mangler.

Dine feil og mangler
ble borte,
de døde, -
der med Jesus
på korset.

Tror du dette?

Da er din synd -
din elendighet -
dine mangler -
og det du ikke gjorde -
Det er borte.


Jesus døde for feila din
og mine
på korset.




Jeg husker morgen etter min mørkeste dag.
Jeg tegnet korset.
Jeg skrev ned alt som plaget,
under dette korset.
Det var som å legge fra meg
alt som gjorde livet vanskelig.
Den mørke veggen jeg så rett inn i
forsvant,
og jeg ble fylt med en indre glede
og fred.

Det var som om jeg fikk starte
med blanke ark -
på nytt.

Du kan også si:
Ja, - takk Jesus,
jeg tar i mot tilgivelsen
fra deg,
og vil leve livet mitt
sammen med deg.

Da virker tilgivelsen, -
og du har fått en
som vil gå sammen med deg. -
Bestandig.

Takk Gud!



Joh. 3,16
For så høyt har Gud elsket verden
at han ga sin Sønn,
den enbårne,
for at hver den som tror på ham,
ikke skal gå fortapt,
men ha evig liv.



Etter min mørkeste dag skrev jeg:
Jeg møtte veggen, - men hvor ble den av?
Beskrevet her http://hjemveien.blogspot.com/2016/03



lørdag 13. oktober 2018

KONDUKTØREN FRA NORD.


Langs veien til Harstad


Grottebadet

Plutselig var det som om jeg forstod,
at konduktøren hadde et forhold
til vår Herre.
Han sa det ikke,
men fortalte at han kom fra et sted
i nærheten av Soltun,
ikke langt fra Harstad,
der min sønn hadde vært.
Tror egentlig at Soltun var et 
"Guds velsignet sted",
og det ante meg
at dette stedet hadde betydd noe for ham.

Da jeg hadde betalt,
gav han meg to «gullmynter» gratis,
som var til kaffe til meg
og han jeg reiste sammen med.

Han stoppet
da han kom forbi litt senere,
Det var som om vi hadde en tro
felles, - uten at vi sa noe om det.
Han fikk mitt spesielle
laminerte «visittkort».
Som rett og slett var noe fra bibelen.

Om glede i Herren.
Om å være vennlige -
Om Herren som er nær.
Om å ikke være bekymret,
men legge alt frem for Herren.
Om å være frelst ved tro
som om det er en gave fra Gud.
En tro som ikke bygges av gjerninger.

På «visittkortet»
kunne konduktøren også lese om,
at Gud legger gode gjerninger
foran oss
for at vi skal vandre i dem,
og
noe om at Gud holder seg nær til oss
når vi holder oss nær til Ham.

Det var som om 
møtet med konduktøren,
minnet oss begge om
at vi var på samme vei,
som en dag fører
oss begge
der Gud har gjort ferdige
plass for oss.

Langs veien til Soltun, Evenskjer.

Visittkort:
Det er en flott smart fyr
som jobber på samme sted som meg.
Han lurte på om det var
«visittkortet» mitt.
Han hadde ikke samme forholdet
til det som sto der som meg,
men syns det var fint å lese.
Og han nevnte noe om 
at han forstod
at jeg hadde en annen 
erfaring og bakgrunn enn ham,
som gjorde at dette betydde mye for meg.

Enig, - 
kortet passer med min tro, -
og jeg kaller det gjerne
«mitt visittkort»:



 Ef.2,8-10
For av nåde
er dere frelst,
ved tro.
Det er ikke deres eget verk,
men Guds gave.
Det hviler ikke på gjerninger,
for at ingen skal skryte
av seg selv.
For vi er hans verk,
skapt i Kristus Jesus
til gode gjerninger,
som Gud på forhånd
har lagt ferdige
for at vi
skulle vandre i dem.

Fil.4,4-6
Gled dere alltid i Herren!
Igjen vil jeg si: Gled dere!
La alle mennesker få merke
at dere er vennlige.
Herren er nær.
Vær ikke bekymret for noe!
Men legg alt dere har på hjertet,
fram for Gud.

Jak.4,8
Hold dere nær til Gud,
så skal han
holde seg nær til dere.


Langs veien til Soltun, Evenskjer.