Hun hadde en sønn som ikke orket mer.

Ringshaug nye molo i bølger

I dag vil jeg fortelle henne som mangler en sønn,

om sangen jeg sang hjemme på kjøkkenet.

Sangen med teksten,

"ikke en spurv til jorden." 

Litt senere var vi en gjeng som badet,

slik vi ofte pleier på lørdagene.

Jeg fortalte at jeg hadde lyst til å synge den sangen,

som hadde rørt meg den morgenen.

De ville høre,

og jeg sang:

 Ikke en spurv til jorden 

uten at Gud er med.

Ikke en sjel mot døden 

uten hans kjærlighet! 

Ikke en blomst er visnet, 

ikke en tåre falt 

uten at Gud vet om det, 

han som er over alt.

 

Tro det når stormen herjer 

bladløse vintertrær! 

Tro det når brenning bryter 

over de nakne skjær! 

Tro det når ubeskyttet 

midt i en kamp du står. 

Tro det når helt alene 

du med en smerte går.

 

Tro det når noe brister 

uten å vokse frem. 

Tro det når noen mister 

det som var alt for dem! 

Tro det når håp går under 

uten å reise seg: 

Ikke en spurv til jorden! 

Det er et ord til deg.

Damene i sjøsprøyt på Ringshaug nye molo

To av damene som hørte på, ble inspirert av sangen.

Plutselig sang de en sang, 

som de nettopp hadde sunget på en fjelltur.

Det var 

fint,

- vakkert.

 

Nå når jeg poster dette sender jeg link til 

den flott gode dama,

som hadde en sønn.

Hun som ofte bader med oss.

 ...

Nå

Er dette til Deg...

-   -   -   -   -   -   -

 Ikke en spurv til jorden!

Der er et ord til Deg.

Her kan du høre sangen med tekst av Ingeborg Prytz Fougner:
https://www.youtube.com/watch?v=HpiiJMp3TUw

-   -   -   -   -   -   -

Husker så godt.

Du forsto

noe av det jeg snakket om,

da jeg fortalte om den gangen, 

jeg la fra meg en og en plage ved korset.

Da en enorm indre glede og fred tok over.

Det var da jeg skrev:

Jeg møtte veggen, - men hvor ble den av?

http://hjemveien.blogspot.com/2016/03/jeg-mtte-veggen-men-hvor-ble-den-av.html