fredag 29. april 2022

Hva gjør en funksjonshemmed sønn med Gudstroa mi?

 


Denne uken er spesiell.

En begravelse

for mannen som døde

midt i 50-åra.

Han hadde MS.

En flott kone

og barn som ikke er voksne ennå

står igjen.

Hun opplevde

en flott, morsom, hyggelig mann,

som ble dårligere og dårligere og dårligere.

Vi opplevde litt motsatt.

Vår sønn som vi ikke visste

om kom til å kunne gå eller klare noen ting,

han padler kajakk, sykler og jobber med ved.

Nå er han voksen, kan telle til 4

og han kan si noen ord.

Når du møter ham,

kan du forstå

at han bryr seg om deg.

I går

spurte en ung kvinne som har en gutt på 4-5 år,

om det gjorde noe med Gudstroa mi

at vi fikk vår spesielle gutt.

Hennes gutt er også spesiell,

og har en egen person med seg hele tiden i barnehagen.

Men vår spesielle sønn 

gjorde ikke noe med Gudstroen min.

Jeg tror vi var enige om

at barna våre ikke var noen straff fra Gud.

Men kanskje disse spesielle barna,

gjorde oss til bedre mennesker,

slik som denne flotte, kloke dama,

som har omsorg og empati,

og er til hjelp for mange.

Jeg nevnte videre noe som gjorde noe med

mitt forhold til Gud.

Det var da jeg mistet jobben min etter over 20 år

i samme firma.

Jobben som jeg var sikker på

at var sikker.

Med kone som var hjemmearbeidende,

og barn som begynte å bli store.

Da ble det netter med mange tanker,

og mange bønner til vår Herre.

Du skulle bare ha visst

hvor mange bønner det har blitt.

Hvor mye oppmuntring

Herren har gitt meg

i over 10 år

i usikre tider.

Jeg har lært at livet

ikke er enkelt.

Men samtidig har jeg erfart

noe jeg har lest, -

at når vi holder oss nær til Gud,

holder han seg nær til oss.


Dette gjorde noe med Gudstroa mi,
det som jeg skrev for en tid siden.
Om mannen som var deprimert.
Plutselig så kona hans 
at noe positivt hadde skjedd.
Jeg deler dette med deg her:
For to dager siden kom en mann bort til meg. Tror ikke jeg har sett han før. Han fortalte at for to år siden, var han i sorg. Søsteren hans som betydde mye for ham, var alvorlig rammet av sykdom og kreft. Han syntes livet var helt svart. Det var som om han ikke orket mer. Og sa til Gud, en dag da han går opp av vannet etter et bad: «Du må gjøre noe Gud, - du må vise deg». Han rekker nesten ikke å be bønnen ferdig, før det kommer en gutt, og gir han en god, varm klem. Mannen forteller at det var som en engel som kom. Det gjorde noe med ham. Det svarte og mørke forsvant, lyset og gleden kom. Og den som kom var ikke hvilken som helst gutt. Det var Torstein, som ikke kan snakke, eller fortelle at livet går fremover, at du er viktig eller jeg liker deg. Han kan bare vise det. Og det at Torstein kom der på stranden akkurat da, «og viste varme». Dette gav denne mannen nytt livsmot. Og søsteren, - går det bra med, fortalte mannen videre.

6 kommentarer:

  1. Sterkt å lese. Motgang gjer sterk vert det sagt. Ikkje alltid tenkjer eg. Men ein lærer til neste gang det buttar imot. Takk for at du deler! God helg! Alt godt frå Sigrid (Refleksjon på livsvegen.)

    SvarSlett
  2. Takk Sigrid!
    Ja - motgang er motgang -
    Motgang gjorde meg svak.
    Så la jeg fra meg motgangen ved korset,
    og gleden og freden tok over.
    Plutselig var jeg sterkere enn før.
    Det var da jeg skrev:
    Jeg møtte veggen, - men hvor ble den av?

    Motgang er motgang -
    og har gjort at jeg har en erfaring å dele
    som kan bety noe for den jeg møter.
    Motgangen og medgangen
    gjorde at jeg MØTTE Deg.
    Uten motgang hadde jeg vært en "blei"

    Skrev en morgen:
    Fremgang og glede spirer,
    når ruging på egen og andres elendighet tar slutt.

    Kanskje du og jeg aldri blir ferdig med motgangen,
    fordi du og jeg og den vi møter
    "trenger den"???


    https://hjemveien.blogspot.com/2016/03/jeg-mtte-veggen-men-hvor-ble-den-av.html

    SvarSlett
  3. Jeg ble veldig rørt av dette innlegget. Livet er ikke enkelt, men Gud har alltid vært til stede selv om vi ikke merker ham.❤️

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Ja - så bra at Gud alltid er til stede, - fordi det er det vi vil - eller kanskje han er der når "viljen" er borte også??? - Og så merker vi kanskje at det er lettere å merke Guds godhet, når vi ønsker å være nær ham.

      Slett
  4. Jeg kommenterer, men den godtar ikke happy.blogg.no men godtar isteden den gamle engelske bloggen min joynotespad.blog.com

    SvarSlett
    Svar
    1. Hvorfor godtar den ikke happy.blogg.no? - Noen som kan hjelpe???

      Slett