Gud, - er du egentlig snill mot meg nå?

Gud, - jeg syns ikke du er snill.

jeg forstår deg ikke.

Du lot folket ditt

vandre 40 år i ørkenen

fordi du ville teste dem

og oppdra dem.

Jeg forstår ikke Herre.

Men det sies:

Klærne ble ikke utslitt

bena hovnet ikke.

Du Herre

sørget for mat og vann

mitt i ørkenen.

Du ydmyket dem,

før de fikk komme inn

i det gode landet.

Jeg tror, -

og jeg erfarer liksom, -

at Gud gir meg

motstand og hindringer.

Jeg tror også

at det gir meg

en indre styrke

og ydmykhet

til å tåle

de gode dagene.

Kanskje det også gjør

at jeg ikke glemmer Gud,

men takker ham

for gode

og for vonde

dager???

I ørkenen –

når dagene mine er vanskelige

da må jeg velge.

Og jeg har valgt,

fordi jeg vet

og har erfart,

at i ørkenen

der er du Gud.

Ikke med

en «pengebinge»

slik at all fremtid er sikret.

Men du Herre er her.

Du kommer

med det jeg trenger,

når jeg trenger det*.

Du sier:

2.kor.9,8

Og Gud makter å gi dere all sin gave i rikt mål,
så dere alltid og under alle forhold har nok av alt,
ja, har overflod til all god gjerning.

*Nyansering av

«når jeg trenger det.»

Da tenker jeg at

Gud vet hva som er best for meg.

Noen ganger tester han meg.

Noen ganger er det best at jeg ikke får…..

nå.

Noen ganger er jeg ikke «der» Gud kan gi meg noe.

Akkurat som om jeg er «ute på byen»

på julaften.

Min nærmeste får ikke

gitt meg noe

når jeg er borte.

Igjen minnes vi om:

Hold dere nær til Gud,

så skal han holde seg nær til dere.

Jak.4.8

http://www.bibel.no/