Begynnelsen på det viktigste?

Husker jeg fikk to spørsmål.

Det ene var

hvis jeg døde i natt

og kom til porten

og fikk spørsmålet:

Hvorfor skal jeg slippe deg inn

i min himmel,

der det bare er godhet?

Tenk om

Gud som skapte deg,

ønsker

å si deg noe

nå?

Spørsmålet:

Hvorfor skal jeg slippe deg inn

i min himmel?

Jeg forsto

at dette

måtte jeg finne

riktig svar på.

Hm

Har du svaret klart?

Husker

en gang

da jeg var barn.

Jeg var redd,

fordi jeg ikke visste

om jeg kom til himmelen,

hvis jeg døde den natten.

Og da jeg skulle konfirmeres

visste jeg ikke

om jeg var bra nok.

Senere var jeg redd for

å miste troen på Gud,

fordi det var så mange ting

og så mye greier

som kunne gjøre

at jeg «mistet» Gud.

Jeg kan ikke

gå skritta dine.

Kanskje jeg kan gå

litt sammen med deg?

Det er noe av troen min:

At han som var med i det skapte

fra begynnelsen –

han den allmektige

ønsker

å gå

veien

sammen

med Meg.

Jeg trenger ikke forstå det.

Men prøver å gå.

Og jeg merker

at jeg har en støttespiller

i han som går med meg.

Uansett?

Dette jeg har skrevet i dag

er begynnelsen på noe mer.

Tenk om 

Du

skriver videre

på

det vigtigste

spørsmålet?

Ha 

en god dag

- - -

Fordi Gud er god?