Gratulere med dagen!
Jeg skapte Deg
slik,
fordi det var Deg jeg ville ha
som Deg.
Jeg former Deg fortsatt.
Lytt til meg.
Lær av meg.
Jeg vil gi deg fremgang, -
Men dette handler ikke om penger, -
Dette handler om
Livet ditt.
Vær ikke bekymret, -
For maten, -
Eller klær, -
Eller hus, -
Eller …
Jeg er mye mer enn det, -
Og gir Deg det du trenger.
Ja, - Herre!
Jeg har sett, -
og erfart, -
Når jeg holder meg nær til Deg,
da er du nær meg.
Ja, -
egentlig er du nær meg hele tiden,
- og du er som en god venn.
En som er der. -
- Unnskyld Herre, -
Jeg forstod det ikke, -
At du er den gode vennen,
som lengter etter
å gi meg av det gode.
Men du trenger deg ikke på meg,
med dine gaver,
og din godhet, -
når jeg ikke vil være, -
Der du er.
Ja, - Herre,
Du skapte meg. -
Akkurat som oppfinneren
vet hvordan oppfinnelsen
skal brukes og
hvordan den virker, -
vet du Herre hva som
er best for meg.
De vannskelige dagene,
er her.
Og jeg merker,
at Gud ikke leder meg utenom,
men gjennom
de vannskelige dagene.
Faktisk:
Startet "denne
skrivingen" med at jeg våknet før klokken fire,
og begynte å skrive
i
"kladdeboken for tankene mine",
og i dag er det som ordene "bare kommer".
Ja, noen ganger er det som om
Gud gir tanker og ideer?
"kladdeboken for tankene mine",
og i dag er det som ordene "bare kommer".
Ja, noen ganger er det som om
Gud gir tanker og ideer?
I dag ble starten slik den er,
(også) fordi det er
min fødselsdag.
Jeg tror faktisk at Gud
vil,
at dette skal være
med på "hjemveien".
Om jeg tar feil,
så tror jeg at Gud
er så stor,
at han velsigner allikevel.
Guds velsignelse, -
som handler om
noe
som Gud
ønsker
å gi
TIL DEG!
Ha en
VELSIGNET
DAG!
Gratulerer med dagen! Gode tanker du har skrevet her, og hele veien går Han med, også når en må gå gjennom vanskelige dager.
SvarSlettJeg er faktisk rørt til tårer.... kjenner meg så igjen i tankene du skriver!
SvarSlettEgentlig startet jeg å lese med litt protester inni meg. Jeg vil gjerne prøve å forklare:
For noen dager siden ville noen trøste meg med disse ordene - at Gud har skapt meg som akkurat den jeg er og elsker meg. Det siste vet jeg, men jeg protesterte litt på det første. Jeg mente det bare var delvis sant. For Gud skapte meg, men alt jeg har møtt i livet har formet meg til den jeg er, på godt og vondt. Å si at jeg er den Gud vil at jeg skal være, ville jo da være det samme som å si at Gud stod bak alt det som formet meg til den jeg er. Både av godt og vondt.
Når jeg leste dine formuleringer kjente jeg en lettelse over igjen å kunne si at Gud skapte meg til den jeg er. Han står ikke bak alt av både godt å vondt som former meg, NEI - men siden han har skapt meg og vet hvem jeg er, så vet han også hvordan han kan hjelpe meg til å takle det som møter meg og til å utvikle meg i positiv retning uansett hva jeg måtte møte. Så lenge jeg holder meg nær til ham vil han guide meg gjennom ALT.
Og vi har et løfte på at han ALLTID vil være nær. Det er her vårt valg egentlig blir lett. For som du forteller - vi har et valg. Vil vi ta imot ham, eller klare oss uten? Tenk at en bønn til Gud om hjelp og nærvær, alltid har svaret JA :-D Gud er GOD!
Jeg er så glad for bloggen din og det du deler. Det er til velsignelse, det skal du vite!
Klem fra "søstra di" pssst - gratulerer med dagen som var :-D
Takk for at du minner oss på dette!
SvarSlettOg gratulere med overstått dag :-)
5 dagar etter meg og på svigerfar sin fødselsdag.
September er ein flott bursdagsmånad.
Flott søndag!
Sent men.....
SvarSlettTakk for gratulasjonene!
Takk til dere tre som har kommentert her!
Tenker at dere utfyller hverandre, - vi utfyller hverandre.
Alle, - en viktig brikke i Guds planer -
"til for hverandre."
DU er som en puslespillbrikke,
som er avgjørende viktig
for hele bildet.
GUD VELSIGNER DEG!
MinsteBRORklem