GUD HOLDER

GUD HOLDER Hvor skulle jeg gå fra din pust, hvor kunne jeg flykte fra ditt ansikt?            Stiger jeg opp til himmelen, er du der, legger jeg meg i dødsriket, er du der.            Tar jeg soloppgangens vinger og slår meg ned der havet ender,            da fører din hånd meg også der, din høyre hånd holder meg fast.            Jeg kan si: «La mørket skjule meg og lyset omkring meg bli natt.»            Men mørket er ikke mørkt for deg, natten er lys som dagen, mørket er som lyset.            For du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i mors liv.            Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget. Underfulle er dine verk, det vet jeg godt.            Knoklene mine var ikke skjult for deg da jeg ble laget på hemmelig vis og vevd dypt i jorden.            Dine øyne så meg da jeg var et foster. Alle dager er skrevet opp i din bok, de fikk form før én av dem var kommet.            Dine tanker, Gud, er dyrebare for meg, summen av dem er ufattelig! Salme 139.7-17