Har du de samme tankene som jeg?

 

I dag tenker jeg på Deg, som leser her. 

Kanskje du har, eller har hatt noen av de samme tankene som meg.

 

·      En natt – 

var jeg livredd for å dø.

·      Da jeg var 14 - 

visste jeg ikke om jeg var god nok til å konfirmere meg i kirken.

·      Da jeg var 16 - 

var det som om Gud møtte meg.

·      Da jeg kjørte motorsykkel - 

var det ikke min fortjeneste at det gikk bra.

·      Nå har du og jeg noe felles.

Hva?

At vi er her.

Kanskje vi har felles at du har lært «den lille bibel», som var vanlig å lære før.

Den lille bibel:

For så høyt har Gud elsket verden, (deg og meg)

At han gav sin sønn

Den enbårne.

For at hver den som tror på ham,

Ikke skal gå fortapt,

Men ha evig liv.

 

Dette er Johannes 3,16.

https://bibel.no/

 

Igjen minnes jeg han som pratet til meg i det jeg våknet på benken på hurtigruta, på vei til Harstad. Han var en gammel arkitekt. Klokken 6 om morgenen drakk han vin og pratet tull, til meg. Kanskje han så korset mitt? For plutselig spurte han meg om jeg visste hva som står i Johannes 3,17. Jeg husket ikke, men tror han var litt overrasket da jeg tok opp min velbrukte bibel og leste:

Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden,

men for at verden skulle bli frelst ved ham.

 

Kanskje du og jeg har noe felles med arkitekten som likte en dram og en prat kl.06.

Kanskje du også har opplevelser, der det var som om Gud var nær. Eller det var som om Gud hjalp, eller redda deg. Noen velger å kalle det en tilfeldighet når noe går bra. Men er det det? Jeg undres. 

Jeg forstår ikke det med englevakt, - og dem som det går bra med, - og dem det ikke går bra med. Tenk om Gud er «litt større» en min forstand. Jeg forstår ikke hvorfor det gikk bra med oss, da vi var 20. Den gang vi skled på rompa i full fart, på det glatte føret, rett mot bilene på E18. Det var den gangen vi reiste oss fra feil side av veien, og kunne kjøre videre hjem å feire jul. Nå når jeg er 3 ganger så gammel, tenker jeg over at vi to ble spart, og at jeg har 6 «etterkommere».

I går var vi samlet i et vennelag der det ble snakk om liva våre, og levd liv. En fortalte at det gjorde noe med han, da en i vennegjengen døde i en bilulykke som 15 åring. Tror han var alene i bilen. Foreldrene satt også der i dett vennelaget. Han som fortalte, snakket videre om de gode voksenpersoner som var rundt ham, da han var ung, som hjalp ham med gode valg og inn i et godt og trygt ungdomsmiljø. Det var spesielt å høre, - han henvendte seg til disse trygge voksne som også var der. De hadde hatt en positiv påvirkning, slik du og jeg også kan ha en positiv påvirkning der vi er.

 

Du og jeg mangler svar.

 

I bloggen her kan du lese mer om erfaringer som jeg har.

Kanskje du vil kalle det jeg skriver for tilfeldigheter, eller noe annet.

Eller kanskje du også har merket noe av godene ovenfra, fordi du har en relasjon med han som skapte deg?

 

Det står i

https://bibel.no/

Hold dere nær til Gud,

Så skal han holde seg nær til dere.

Og

«Dere skal søke meg, og dere skal finne meg.

Når dere søker meg av et helt hjerte,

lar jeg dere finne meg,»

sier Herren.

PS. Hvis du treffer denne arkitekten, som har tegnet mange bygg i Tromsø, må du hilse fra meg. Jeg glemmer han aldri :-)