I tro, -
leste jeg om Sara og Abraham.
De gikk i troen
på at Gud
skulle velsigne dem.
De gikk i tro
selv om de visste
at de selv ikke ville oppleve det.
De stolte på Gud,
De tvilte på Gud
og
De opplevde Guds nærhet.
Akkurat slik som
du og jeg
kan,
om vi vil.
Om vi vil
prioritere
tid
til Herren.
Kanskje du og jeg
skal slippe å ta eller hente
noe fra Herren.
Men skal forvente,
at han gir.
Kanskje ikke det er
akkurat når du syns
du trenger det,
men når Gud selv
ser
at det er best for deg.
Jeg har lest om Herren
som gir velsignelse,
fordi det gis videre.
Velsignelse til Deg og Meg,
kan stoppe opp.
Men velsignelse
som gis videre,
den du får fra Herren
og deler med den Du møter, -
Den er uendelig.
Akkurat slik han svarte meg,
da jeg sa
at jeg hadde fått en ide ovenfra.
Den ukjente mannen
jeg traff på sykkelstien.
Han sa meg:
«Da har Du
uante muligheter»
-
Fordi jeg sa
at jeg hadde fått ideen
- ovenfra.
Skrevet etter å ha lest
dagens bibelord i
Hebr.11,11-16
fra
https://bibel.no/Nettbibelen/dagens-bibelord
Det er så sant at velsignelsen vi får bør også gis videre. Vi er kanaler av velsignelser og ikke lageret. Gud har gitt og vi bør også gjøre det. En god påminnelse ��
SvarSlettHappy-Takk!
SvarSlett