22.juli - hva tror du på - egentlig?

I dag 22. juli

leste jeg om Maria Magdalena.

Hun visste at Jesus var død.

Plutselig så hun Ham.

Plutselig fortalte hun det til vennene,

men de forsto ikke no.

Plutselig var Jesus der.

Han syns de var trege til å tro

på de som fortalte

at han hadde stått opp fra døden.

Hm

jeg undres over deg og meg,

hvor kjappe er vi til å tro?

Hva tror vi egentlig? 

I dag 22.juli

minnes vi det onde.

Jeg undres over -

med en optimisme,

hva den gode

kan gjøre

med det onde,

når jeg slipper den gode til

i livet mitt -

i livet ditt.

Jeg undres

over

den gode.

I går

hadde jeg med kost og spade

for å bade,

fordi jeg ikke liker

grus og glass

der jeg skal skifte for å bade.

Der satt en mann, -

kanskje for en grunn???

Han hadde tatovert

navna på barna sine,

og et kors

på armen sin.

Et kors fordi

han syns det var fint.

Jeg fortalte om korset,

som hadde en helt spesiell betydning for meg.

Jeg fortalte om da jeg tegnet korset 

på arket mitt,

da livet var vanskelig.

Jeg fortalte om gleden og freden

som fylte meg,

da jeg hadde skrevet ned

alt som plaget meg

under dette korset.

Jeg merket at Jesus hadde tatt mine plager,

da han døde for feila mine og dine.

Mannen lyttet.

Vi snakket også om,

ting vi ikke forstår.

Hun som sa at det må ha vært en hærskare av engler,

som reddet henne i raset i Gjerdrum.

Jeg fortalte om meg og kameraten min

som datt på motorsykkel,

og skled rett mot bilene som kom mot.

Da vi stoppet

var vi helt uskadd -

på feil side av veien.

Vi kan ikke forklare

hvorfor det går så bra med noen,

og andre dør.

Jeg må legge disse hvorfor,

bort.

Samtidig kan jeg tro på en god Gud,

fordi jeg opplever

en god Gud,

også gjennom det som er vanskelig.

Og de dagene

jeg ikke merker Guds godhet,

vet jeg at den fortsatt er der

fordi jeg har opplevd

Guds godhet.

Det er som om jeg opplever

at Gud

er glad i

Deg

og

meg

uansett.

Hva tror du?

Fra dagens bibelord:

www.bibel.no

Mark.16

Jesus viser seg for disiplene
 Etter at Jesus var stått opp igjen,

tidlig den første dagen i uken,

viste han seg først for Maria Magdalena,

som han hadde drevet sju onde ånder ut av. 

Hun gikk av sted og fortalte det

til dem som hadde vært med ham,

og som nå sørget og gråt. 

Men da de fikk høre at han levde,

og at hun hadde sett ham,

trodde de det ikke.
Senere viste han seg i en annen skikkelse

for to av dem mens de gikk på veien

og skulle ut på landet.

Også disse kom og fortalte det til de andre,

men de trodde ikke dem heller.
  Til sist viste han seg også for de elleve

mens de var samlet til måltid.

Han bebreidet dem for deres vantro

og harde hjerter,

for de hadde ikke trodd

dem som hadde sett at han var stått opp.