Du og jeg og julen, på slump liksom?

Du og jeg

og

julen.

Hvordan er sammenhengen?

For så høyt har Gud elsket Deg, -

husker jeg noe om fra Joh.3,16, -

at han gav sin eneste sønn -

Hm
en gave -

for frelse

og 
evig liv.

En gave?


Hm
Dette minner meg om julen.
Jeg kan velge -
å ta imot gaven -
jeg kan velge å ikke pakke opp 
eller ikke ta gaven i bruk -
Jeg kan også velge
å ikke være der gavene gis bort.

Jeg tenker.......
han som skapte alt,
er så glad i meg...


Dette er gaven vi feirer jul for.

Jeg forstår deg,

hvis du syns dette er for usikkert

og ikke til å forstå.

Samtidig kan jeg ikke la være

å si deg noe mer

om min opplevelse

av dette med Jesus og Gud.

Fint med evig liv der alt er bra,

men…….

For meg handler det om

å ta imot

velsignelsene

ovenfra.

En Gud som ikke kommer

med de lettvinte løsningene,

men som ønsker

å hjelpe

gjennom de vanskelige dagene.

En Gud som plutselig merkes,

fordi jeg skal få lov å være til

for de rundt meg.

Gud som plutselig trøster meg.

Som plutselig sender en.

En Gud som innspirer meg.

Tett ved sida mi går Jesus,

synger vi i en sang.

Noen ganger

er det som om det

kan merkes.