På veien i dag
syklet jeg forbi
en liten gutt
og en liten pike
på vei til barnehage og skole.
Gutten ser på meg,
og jeg sier hei, hei.
Jenta med ransel ser
mot meg og sier
«hallooo»
med en hyggelig stemme.
Jeg sier «hallooo» tilbake.
Der på sykkelstien,
i en lang oppoverbakke,
som plutselig ble
litt kortere,
og dagen
litt hyggeligere.
På grunn av et lite sekund,
der noen ikke bare
så sin egen nese
og sine egne små skritt,
men så meg.
Koselig å lese! :-)
SvarSlettTAKK Birthe!
Slett:-)
Nydelig :-D
SvarSlettTAKK Siw!
Slett:-)
Gode ord
SvarSlettsom Du gir,
en kommentar,
er som blomsterbeddet
som holdes
vakkert
:-)