"EN SLIK GUD VIL IKKE JEG HA"!

Har jeg hørt noen har sagt,
etter noe de har hørt.

Ja,
men
tenker jeg, -
og kanskje sier jeg noe.

GUD ER!
Har jeg lest,
hørt og erfart.

Som den gangen,
noe sa inne i meg:
Nå skal du gå ut,
til han som du hører er på vei forbi huset.
Så skal du be for sønnen hans.
Jeg hadde snakket med han noen få ganger før,
men visste ikke om han hadde noen sønn.
Tror jeg hadde fått forståelsen av at han 
ikke var en aktiv "kirkegjenger",
men at han hadde tro på Gud. 
Da jeg tok på meg jakka, tenkte jeg:
"jeg skal vel dette da,
hvis han ikke er borte når jeg kommer ut".

Så treffer jeg han som har en jobb "forbi huset vårt".
Jeg fikk høre om en sønn som hadde det vanskelig, -
Som prøvd å ta livet sitt
i en voldsom bil-kræsj, -
og som klatret ut før bilen brant.


Jeg spurte om jeg skulle be for gutten?
Det var OK, - 
hvis det ikke tok for lang tid, -
var svaret.
Og jeg gjorde noe jeg ikke har gjort, 
"verken før eller siden".
Jeg stod i gata og ba til Herren,
for en som hadde det vanskelig.

Det begynte skje noe positivt med gutten
etter at jeg bad den dagen,
kunne faren fortelle, en god stund senere.

...Noen år senere...
treffer jeg mor til denne gutten.
Hun bekrefter at slik var det.
Og sier:
"Etter ulykken forstod gutten
at det var meningen
at han skulle leve."

Spesielt???

 Jeg tenker:
Dette handler ikke om meg.
Dette handler om Gud,
som vil være her.
Han vil hjelpe.
Han vil vise oss noe.
Hvorfor?
Hvordan?

Spennende å se?

Kanskje
GUD vil 
snakke til 
nettopp 
DEG.

Det blir som en god far, 
med mange barn som han er glad i.
Han kan si ting på forskjellige måter,
til de ulike barna fordi de er forskjellige.

Jeg tror på en Gud, -
som er den samme for alle.
Men han vil vise oss ting,
som er tilpasset hver og en av oss,
til den rette tid.

Jeg har erfart at motganger
kan være vonde og irriterende. 
Men har også erfart at de har hjulpet meg, -
gitt meg nyttige erfaringer 
og nye og gode ideer.

Motgang har hjulpet meg,
til å bedre å forstå,
og godta andre
som den de er.

Jeg har opplevd at Gud,
svarer og oppmuntrer,
i motgangen.

Noen ganger blir jeg oppgitt og tenker:
"Gud, - nå er det på tide med et svar".

Kanskje ikke svaret kommer?
Kanskje ikke slik jeg tenker meg?

Eller

Noen ganger er det som om 
Gud plutselig viser meg noe.
Kanskje når jeg er i stillhet?
Kanskje sammen med noen?

BIBELEN SIER:

Alt dette gjorde han for å ydmyke deg

og prøve deg

og så gjøre vel mot deg til slutt.

Men husk Herren din Gud,

for det er han som gir deg kraft

til å vinne rikdom.

Fra dagens bibelord 13/9:

5 Mos 8,7.11-18

For Herren tukter den han elsker,
som en far refser den sønn han har kjær.

Ordsp.3.12 (Hebr.12,6)

Selv når du sier at du ikke ser ham, 
ser han din sak. 
Bare vent på ham!
Job.35.14

Hold dere nær til Gud, 
så skal han holde seg nær til dere.
Jak.4.8