I dag skriver jeg på nytt, om en av mine sterkeste NÆR GUD OPPLEVELSER. Det startet med en nedtur i et vennelag. Det var sent. Jeg hadde sagt noe dumt. Etter få timer med søvn våknet jeg, og kjente at det var vondt inne i meg, etter det jeg hadde sagt kvelden før. Jeg leste fra bibel.no om tilgivelse, og sovnet mens jeg holdt på å skrive ned noen av tankene mine. Her beskriver jeg min NÆR GUD OPPLEVELSE, denne morgenen. - Så sterkt, at jeg all tid husker det:
Det skurrer i livet mitt, Herre.
Det er noe om tilgivelse, -
Noen sår som ikke blir borte.
Bibelen sier til meg:
Skynd deg, -
kom overens med motparten din,
mens du ennå er sammen med ham på veien.
Dette er for vanskelig, -
Jeg fikser det ikke Herre.
Så sovner jeg, - midt i mine vonde tanker og følelser.
Plutselig smeller det, - og jeg er lys våken. -
Det er som om det virkelig skjer.
Jeg ser en liten, fin ball, med lilla sløyfe, -
som kommer fra der jeg sitter,
og eksploderer ute i lufta,
som et flott fyrverkeri.
Og ballen blir helt borte.
Ja, - barnet mitt, -
sier Herren,
Det er slik det er.
Klumpen inne i deg, -
Den er ikke mer, -
Du tok den frem i lyset, -
Og
nå er den helt borte, -
Den har blitt til ingen ting.
Fordi:
Alle feiltrinn, -
Tok jeg med meg, -
Da jeg døde på korset, -
FOR DEG!
Mark.11,25-26
Var det Gud som vekket meg?
Uansett -
Den morgenen ble forandret.
Jeg glemmer det aldri.
På samme måte,
kan du ta imot:
Herrens tilgivelse
og
Herrens velsignelse.
I dette vennelaget nevnte jeg noe om at jeg pleide å be en bønn,
som jeg etter lang tid hadde merket at virket.
Og jeg begynte å si denne bønnen som jeg kunne:
Gud, tal til meg
så mine ord en tone bringe kan fra deg...
Husker ikke hvor langt jeg kom,
før jeg forsto at dette virket dumt. Og stoppet.
Her er hele bønnen:
