I dag er det som om Gud minner meg om
at jeg kaster stein på noen.
Kanskje ikke det at jeg kaster steinen,
men jeg står der samme med dem
som ville kaste stein
på henne som hadde feila i livet sitt.
Eller tenkt om
det er enda verre med meg,
fordi jeg fordømmer
noen som jeg tror
har feil tanker og motiver,
og så handler det
bare om en væremåte
som er annerledes en min egen.
Det handler om noen jeg tar feil av,
fordi jeg ser og syns
«ditt og datt»
om noen.
"Den som er uten synd
kan kaste den første steinen,"
sier Jesus.
Jesus viser omsorg.
Han står der.
Han tar vare på
den som gjør feil i livet sitt.
Jesus sier:
«Heller ikke jeg fordømmer deg.
Gå bort,
og synd ikke mer
fra nå av!»
2 Tidlig neste morgen kom han til tempelet igjen. Hele folkemengden samlet seg om ham, og han satte seg og begynte å undervise dem. 3 Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. De førte henne fram 4 og sa: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. 5 I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?» 6 Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren. 7 Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» 8 Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden. 9 Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først. Til slutt var Jesus alene igjen, og kvinnen sto foran ham. 10 Da rettet han seg opp og spurte: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?» 11 Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»•
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar