Hm
Da sender jeg denne mailen
til meg selv for å sjekke om den fungerer.
Tenker samtidig
at jeg spør Gud om det er noe han vi si meg,
som jeg kan skrive.
Jeg ber
og prøver å skrive.
Ber:
«Gud, tal til meg så mine ord
En tone bringe kan fra deg.
Gi de ordene du vil Herre,
slik at de virker,
med det du vil si»
Skriver slik jeg tror Herren vil si det til meg,
og ønsker å si til deg også:
Jeg skapte deg
slik jeg ville.
For nettopp Deg vil jeg velsigne,
Fordi
du ønsker å ta imot
min velsignelse
og Hellige Ånd.
Slik at jeg kan være
i Deg
og med Deg,
med lys, fred og velsignelse.
Min godhet
rører deg,
slik at de du møter,
berøres av noe fra meg.
De som ikke vil,
lar du gå.
De som jeg sender deg til
merker velsignelse –
Jeg – Herre – skaper
og mester sender
«skaper-velsignelse»
til den som vil ta imot,
og fortsetter
fordi du ønsker å gi videre
av det jeg gir deg.
Min fred gir jeg deg,
ikke den fred som verden gir.
Alt det du ikke fikser –
lar du andre gjøre.
Jeg Herren,
vil hjelpe deg
i det som er dine oppgaver.
Nå
hjelper jeg deg,
og sier:
«se,
jeg er med dere
alle dager
inntil verdens ende.»
Mat.28,20
Joh.14
Joh.15
Over ser du mailen
som kom frem.
Det var skrevet i går.
Jeg leser det igjen.
Kanskje dette er ord fra Herren
til meg?
til Deg?
Fra salme 139
... Av David...
Herre, du ransaker meg og du vet –
du vet om jeg sitter eller står,
på lang avstand kjenner du mine tanker.
Om jeg går eller ligger, ser du det,
du kjenner alle mine veier.
Før jeg har et ord på tungen, Herre,
kjenner du det fullt ut.
Bakfra og forfra omgir du meg,
du har lagt din hånd på meg.
Det er et under jeg ikke forstår,
det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.
Hvor skulle jeg gå fra din pust,
hvor kunne jeg flykte fra ditt ansikt?
Stiger jeg opp til himmelen, er du der,
legger jeg meg i dødsriket, er du der.
Tar jeg soloppgangens vinger
og slår meg ned der havet ender,
da fører din hånd meg også der,
din høyre hånd holder meg fast.
Jeg kan si: «La mørket skjule meg
og lyset omkring meg bli natt.»
Men mørket er ikke mørkt for deg,
natten er lys som dagen, mørket er som lyset.
For du har skapt mine nyrer,
du har vevd meg i mors liv.
Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget.
Underfulle er dine verk, det vet jeg godt.
Knoklene mine var ikke skjult for deg
da jeg ble laget på hemmelig vis og vevd dypt i jorden.
Dine øyne så meg da jeg var et foster.
Alle dager er skrevet opp i din bok,
de fikk form før én av dem var kommet.
Dine tanker, Gud, er dyrebare for meg,
summen av dem er ufattelig!
Teller jeg dem, er de talløse som sand,
blir jeg ferdig, er jeg ennå hos deg.
.......
Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte,
prøv meg og kjenn mine tanker!
Se om jeg følger avguders vei,
og led meg på evighetens vei!
