søndag 23. august 2020

Verden raste ikke. Du er ikke knust.


Knust.
Du var knust.
Verden raste sammen
rundt deg.
Det trygge
det gode
var ikke mer.
Du trodde at
du var en del av noen ruiner
som var igjen.
Men nettopp du er
en verdifull stein,
en juvel
som 
mesteren
vil
bruke i noe 
verdifullt.

Videre
i livet ditt
er det du som bestemmer
hvordan du skal ha det.
Hvordan du ønsker
å ha det –

Hvordan du velger
å leve livet ditt –
har betydning
for mange.

Plutselig
gav du bort
et smil,
en oppmuntring.
Det du ikke visste
var at denne oppmuntringen og
dette smilet du gav –
det traff et hjerte.
Din varme virket
inne i et annet hjerte.
Ikke sikkert du merket så mye,
men jeg kjente det i mitt hjerte.
Du oppmuntret meg.

Vi vet
om Jesus som døde
for deg og meg.
All synd og skam
tok han
i stedet for Deg.
Du kan velge
å legge din elendighet fra deg
på korset.
Jesus sier til Deg:
«Jeg er verdens lys,
den som kommer til meg
vil jeg ikke støte bort»

Du velger om du
går bort fra lyset,
der ditt ego
gir skygge
for lyset bakfra,
og når du kommer
inn i skogen
kan lyset bli helt borte.

Dette handler om ditt forhold
til han som skapte deg,
og som ønsker å fortsette
å skape det gode inne i deg.

Tror det er slik i livet ditt,
at dersom du velger en halvveis løsning
mot skaperen
mot lyset
og det gode,
da er det som om du går
i 90° vinkel
i forhold til der lyset kommer fra.

Du velger retningen
for livet ditt,
i forhold til lyset.

For en del år siden
var jeg redd for at
jeg hadde en retning i livet mitt,
som kunne ha ført meg,
lenger og lenger bort fra Gud.

Akkurat nå
har jeg tro for
at du og jeg -
ser litt og litt mer
av lyset.
Fordi det er
den veien
vi ser.
Sammen
er vi på vei
mot lyset
og det gode.

På hjemveien.




onsdag 5. august 2020

TENK OM...Skaperen hadde noe å si...Deg


Tenk om,

akkurat nå

hadde Gud - skaperen

noe å si

til nettopp Deg?



Langs Din Vei


 

De kom til Jesus

med en kvinne.

De sa at loven tilsa

at slike som henne

skulle steines,

fordi hun var grepet

på fersk gjerning

i ekteskapsbrudd.

De spurte Jesus:

«Men hva sier du?» 

Jesus svarte ikke.

Jesus bøyde seg ned.

Jesus skrev på jorden

med fingeren.

De gav seg ikke.

De ville ha svar.

Jesus svarte dem:

«Den av dere

som er uten synd,

kan kaste

den første steinen

på henne.»

En etter en

gikk de bort.

Jesus ble alene

med kvinnen.

Jesus spurte:

«Kvinne,

hvor er de?

Har ingen

fordømt deg?»

Hun svarte:

«Nei, Herre,

ingen.»

Da sa Jesus:

«Heller ikke jeg

fordømmer deg.

Gå bort,

og synd ikke mer

fra nå av!»

 

Joh 8,2-11 


 


Joh.3,16 

For så høyt har Gud elsket verden 

at han ga sin Sønn, 

den enbårne, 

for at hver den 

som tror på ham, 

ikke skal gå fortapt, 

men ha evig liv.



Ef.2

8 For av nåde er dere frelst, 

ved tro. 

Det er ikke deres eget verk, 

men Guds gave.  

9 Det hviler ikke på gjerninger, 

for at ingen skal skryte av seg selv. 

10 For vi er hans verk, 

skapt i Kristus Jesus 

til gode gjerninger, 

som Gud på forhånd 

har lagt ferdige 

for at vi skulle vandre i dem.


lørdag 6. juni 2020

Pappa’n lå for døden. Så sovnet han stille inn.


Pappa’n sovnet stille inn.
Hun er knust.
Men pappa’n lever videre
i henne.
Hun har sin del fra sin far
som hun fører videre.
Plutselig
minnes hun om
at hun har en Far
i himmelen,
Som også døde.
Men Han lever fortsatt.
Hun blir minnet om
at den samme kraften,
som gjorde at Jesus
ble levende igjen,
den følger henne
fordi hun tror.
Nå forstår hun
at Vår Far
i Himmelen,
sendte sin Hellige Ånd
til Henne.
Nå takker hun
sin Far i Himmelen,
Fordi han sender
sin Ånd 
og
sine hjelpere.
Gud sender en kraft
til henne.
Hun minnes om
at når hun er svak,
da er hun sterk
fordi
Den samme kraften
som gjorde Jesus levende
er i Henne.
Hun forstår det ikke,
men fornemmer
at det er noe mer
enn det hun kan forstå.
Hun minnes om
Jesus som snakket om
«at dersom hun hadde så liten tro
som det minste frøet»
kunne det helt utrolige skje.
Nettopp fordi troen
og frøet var så lite,
fikk hun tanker om at
for Vår Far i Himmelen
er alt mulig
for den som tror.
Det er ikke hennes tro
som klarer noe som helst,
bare Gud
som kan.

Kjære Deg
som mistet en.......

Eg ser: 
https://www.youtube.com/watch?v=qYnzDqJqGwM
Tror den er fra Jesus - til Deg.

Hilsen fra MinsteBror.

... --- ... --- ... --- ... --- ... --- ... --- ... --- ...

Jeg har fredstanker med dere, 
sier Herren til Deg.


Jesus sier til deg:
«Jeg forlater dere ikke, -
Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn.
Jeg kommer til dere. 
Snart ser ikke verden meg lenger.
Men dere skal se meg,
for jeg lever,
og dere skal også leve. 
Den dagen skal dere skjønne
at jeg er i min Far,
og at dere er i meg
og jeg i dere.
Min fred gir jeg dere
Fra Joh.14 i 


Ef.1
...hvor overveldende hans kraft er 
hos oss som tror. 
...Med denne veldige makt og styrke 
reiste han Kristus opp fra de døde
Fra 

lørdag 16. mai 2020

Har Gud virkelig sagt at...?



Har Gud virkelig sagt at…?
Slik undres jeg i dag.
Det er så mange som stiller spørsmål,
ved det Gud har skapt.
Han så deg
den gangen du var et foster.
Gud skapte deg,
til nettopp den du er,
fordi Gud vill ha deg,
som nettopp den du er.
Som alle kroppsdelene våre
er viktige,
Er Du viktig,
for de rundt deg.
Du må ta plassen Din.
Gud har gitt Deg,
Din viktige plass,
Din viktige funksjon.
Grip Den!
J Se J
Jeg er med dere alle dager,
sa Jesus.
Tankene svinger.
Er jeg til for meg selv?
Eller er jeg til for andre?
Leser:
Øyet kan ikke si til hånden:
«Jeg trenger deg ikke»,
eller hodet til føttene:
«Jeg har ikke bruk for dere».
På samme måte er vi til
for å være til
for hverandre,
og for å være
til glede for Gud,
som skapte oss.

Ser på Tv
at noen syns det er viktigst
slik de selv har det.
Ok
vi er forskjellige,
men det er som om jeg
merker
at når jeg er opptatt av
at andre har det bra –
Da skjer det noe –
Kanskje jeg formidler noe
som gir andre lyst til
å bringe noe positivt tilbake.
Smil til verden
og verden smiler til deg,
har vi hørt.
Samtidig
merker jeg at
jeg må ikke vente noe
positivt fra noen. 
Har Gud virkelig sagt at…

Igjen så jeg Tv’n.
Plutselig sees noe
som ikke var slik Gud
hadde tenkt.
Noen sier om det fantastiske,
det naturlige,
det fine…
Har Gud virkelig sagt…
Du og jeg
kan gå inn i vår egen verden,
slik den ble
og si til oss selv:
Gud sa:
«Det bli deg –
så ble det meg.»
Og Gud så deg –
slik han ville ha –
nettopp deg.

Jeg har merket
noen ganger
at det som var som en plage,
plutselig ble til velsignelse,
som en motbakke
som tok meg til en ny høyde.
Var det deg Gud
som var der
i
motgangene?

Jeg prøver å se meg tilbake.
Husker tanken jeg hadde
inne i meg:
«Har Gud virkelig sagt…?»
Svaret blir fra Jak.4
Hold dere nær til Gud,
så skal han holde seg nær til dere.
Merker
at det gir meg noe,
Den tiden jeg har
med Herren 
hver dag.

I mitt liv
som er over halvveis,
vet jeg noe om
at du og jeg må velge:
En vei som går litt og litt
lenger bort fra Gud.
Eller…
vende om…
veien og sporet…
der du og jeg kan gå sammen
å se mer og mer
av det gode
Gud ønsker
å gi
til deg
og meg.


onsdag 6. mai 2020

SE, JEG GJØR NOE NYTT, SIER HERREN.





16 Så sier Herren,

han som gjorde vei gjennom sjøen,
en sti i det veldige vannet,
17 som førte vogner og hester,
hær og høvdinger uti.
Der ble de liggende og reiste seg aldri,
de sluknet som når en veke slukkes.

18 Dere skal ikke minnes de første ting,
ikke tenke på det som hendte før.

19 Se, jeg gjør noe nytt.
Nå spirer det fram.
Merker dere det ikke?
Ja, jeg legger vei i ørkenen,
elver i ødemarken.

20 Ville dyr skal ære meg,
sjakaler og strutser.
For jeg gir vann i ørkenen
og elver i ødemarken
så mitt utvalgte folk kan få drikke.

21 Mitt folk, som jeg har formet,
skal forkynne min pris.
   



«Kom til meg,
alle dere som strever
og bærer tunge byrder,
og jeg vil gi dere hvile,»
sier Jesus til Deg.
"Ta mitt åk på dere
og lær av meg,
for jeg er mild
og ydmyk av hjertet,
så skal dere finne hvile
for deres sjel.
For mitt åk er godt
og min byrde lett."

Fra
Mat.11,28-30