mandag 4. desember 2017

Gud, - er du egentlig snill mot meg nå?


Gud, - jeg syns ikke du er snill.
jeg forstår deg ikke.
Du lot folket ditt
vandre 40 år i ørkenen
fordi du ville teste dem
og oppdra dem.
Jeg forstår ikke Herre.

Men det sies:
Klærne ble ikke utslitt
bena hovnet ikke.
Du Herre
sørget for mat og vann
mitt i ørkenen.

Du ydmyket dem,
før de fikk komme inn
i det gode landet.

Jeg tror, -
og jeg erfarer liksom, -
at Gud gir meg
motstand og hindringer.
Jeg tror også
at det gir meg
en indre styrke
og ydmykhet
til å tåle
de gode dagene.
Kanskje det også gjør
at jeg ikke glemmer Gud,
men takker ham
for gode
og for vonde
dager???

I ørkenen –
når dagene mine er vanskelige
da må jeg velge.
Og jeg har valgt,
fordi jeg vet
og har erfart,
at i ørkenen
der er du Gud.
Ikke med
en «pengebinge»
slik at all fremtid er sikret.
Men du Herre er her.
Du kommer
med det jeg trenger,
når jeg trenger det*.

Du sier:
2.kor.9,8
Og Gud makter å gi dere all sin gave i rikt mål,
så dere alltid og under alle forhold har nok av alt,
ja, har overflod til all god gjerning.

*Nyansering av
«når jeg trenger det.»
Da tenker jeg at
Gud vet hva som er best for meg.
Noen ganger tester han meg.
Noen ganger er det best at jeg ikke får…..
nå.
Noen ganger er jeg ikke «der» Gud kan gi meg noe.
Akkurat som om jeg er «ute på byen»
på julaften.
Min nærmeste får ikke
gitt meg noe
når jeg er borte.
Igjen minnes vi om:
Hold dere nær til Gud,
så skal han holde seg nær til dere.
Jak.4.8

http://www.bibel.no/

1 kommentar: