RIK og UNG og JESUS???

Leste om

den rike unge mannen.

Gi bort alt du eier sa Jesus, -

og vi finner 1000 unnskyldninger

for å fortsette

som før.

Fortsette som før?

Det kan være farlig

eller?

Hva med å starte noe nytt,

Noe viktig?

Gjøre noen

prioriteringer -

kanskje?

En liten endring hver dag,

gjør stor forskjell

når du ser tilbake på et helt år.

Ønsker du å følge Gud

eller

ønsker du ikke det?

Nå skriver jeg litt voldsomt,

men tenk om det er voldsomt?

Tenk om det er viktig

med dine små - store valg?

For meg er Gud viktig.

Men hvorfor?

Kanskje fordi jeg trenger drahjelp?

Kanskje fordi livet har vært litt vanskelig?

Spesielt den gangen jeg mistet en sikker jobb,

etter 21 år på samme arbeidsplass.

Da måtte jeg ta noen samtaler med Gud,

spesielt

der jeg lå om natten

og ikke fikk sove.

Jeg merket at det hjalp.

Ting la seg til rette, -

men var det slik jeg ville at det skulle bli?

Jeg fikk en ny bra jobb,

men den passet ikke for meg.

Men de to jobbene

var skritt i riktig retning.

Jobbene gjorde meg klar

til neste utfordring.

Opplevelsene, jobbene

og menneskene jeg møtte,

gjorde det mulig

å gjennomføre

neste skritt

på min vei.

Uten motstand,

uten utfordringer,

uten slag midt i ansiktet,

hadde jeg gått glipp av

min nærhet til Gud -

kanskje.

Da hadde ikke Gud vært så viktig -

kanskje.

Da hadde ikke jeg

søkt Gud hver dag –

kanskje.

Da hadde ikke jeg opplevd

mine små og store tegn

fra en stor Gud –

kanskje.

Da hadde ikke jeg opplevd

å møte veggen,

og der etter merket freden og gleden

og veggen som ble borte.

Veggen som ble borte 
da jeg skrev ned

en og en elendighet

under korset på arket.

Det var som om jeg la en og en ting fra meg,
og Jesus tok det helt bort.

Hva har dette med Den rike unge mannen å gjøre?
Kanskje dette handler om,
at ting skjedde i livet,
som var nyttig for meg,
for at jeg skulle fortsette å tro,
fortsette å følge Jesus?

Jeg tenker at Gud var med
da jeg plutselig møtte

disse langs sykkelveien til jobb:

En gang en som sa:

"Herren velsigne deg,"
og det var akkurat som om det virket.

Eller han andre en annen gang 
som sa at jeg har "uante muligheter,"

fordi jeg fikk ideen oven fra.
Det var som om Gud sa noe viktig til meg.

Husker også studenten som snakket om

at han hadde flyktet fra krigen i hjemlandet,

og kommenterte:

«Jesus er med bestandig.»
Det var som en viktig påminnelse.

Tenk om
Gud er til stede
når jeg møter noen?

Tenk om Gud er her
hos Deg
nå?



Tenk om
Gud ønsker
å lede Deg,
på en spennende vei
der Han er med?

Uten at jeg hadde

holdt meg nær til Gud,

hadde jeg ikke merket

Guds

godhet omsorg og inspirasjon -

Kanskje???

Hva er viktig

for

Deg

og

De

Du

møter?

Gud -

Kanskje?

*Studenten som sa:

«Jesus er med bestandig,»

fortalte jeg først om

"da jeg møtte veggen":

http://hjemveien.blogspot.no/2016/03/jeg-mtte-veggen-men-hvor-ble-den-av.html