lørdag 28. november 2015

Bekymringene mine, - hvor ble de av?


I dag «funker» det ikke Herre.
Jeg er bekymret.
Og du sier:
Vær ikke bekymret.
Ja – men, Herre,
det er så mye som kan gå feil.

Da er det som om Jesus sier til meg:
«Jeg er i går og i dag den samme,
ja til evig tid.»
Og samtidig minner han meg om
at han er her for meg,
hele tiden.
Tror han også minner meg om at
veien kan bli brattere,
tyngre og lengre å gå,
hvis jeg velger å ikke
holde meg nær til Gud.

Tankene mine går videre:
Kanskje ikke veien er enkel
sammen med Jesus heller?
Da er det som om han svarer:
«Med meg blir din vei velsignet,
og den blir vakrere.
Noen du møter
ser lyset fra meg,
fordi jeg er med deg.»



Så tenker jeg på noen hendelser,
som viser hvordan Gud er der for den ene:

Først tenker jeg på Naaman
som hadde en hudsykdom.
Han satt ikke i stua si
og ventet på at han skulle bli bra,
men ha reiste til «gudsmannen».
Gud gjorde ham frisk.

Det er som om Gud sier til meg
at jeg må gjøre noe, -
ikke sitte å vente
på at miraklene
skal "falle rett i fanget" på meg.



Tenker på henne som de ville
ta livet av,
fordi hun hadde gjort noe galt.
Så var Jesus der
og forteller alle,
at den som er uten synd
kan kaste den første steinen på henne.
Jesus har omsorg for dama:
«Heller ikke jeg fordømmer deg,»
sier Jesus.
Det gjør noe med meg å lese om denne omsorgen, -
som er gjengitt nedenfor.

Tenker også på han som var lam.
Han hadde venner som hjalp ham.
De bar ham til Jesus
og ga ikke opp, 
selv om det egentlig var umulig
å treffe Jesus.
De "ordnet møte" med Jesus
som sa:
«Stå opp,
ta båren din og gå hjem!»


Tenker videre at dette minner meg om 
at jeg skal fortsette
å ha tro til Jesus, -
fortsette å be, -
også når det virker håpløst.
-   -   -   -   -   -   -

Takk Herre, -
Nå kjennes livet lettere.



Jesus vet 
at du er 
den du er
der du er.
Han venter på Deg,
fordi det er noe 
han ønsker å gi deg.

Herren velsigne Deg.



Kanskje du lurer på hvorfor jeg skriver slik?
?
Da svarer jeg at dette handler bare om
mine tanker og erfaringer, -
om Gud som føles
og merkes 
i mitt "levde liv".
-    -    -    -    -    -    -

Han med hudsykdommen leste jeg om i 
2.Kongebok 5 
i www.bibel.no

Dama i Joh.8:
3 Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. De førte henne fram  4 og sa: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd.  5 I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?»  6 Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren.  7 Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.»  8 Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden.  9 Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først. Til slutt var Jesus alene igjen, og kvinnen sto foran ham. 10 Da rettet han seg opp og spurte: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?» 11 Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»• 


Han lamme: Luk.5.17-26

2 kommentarer:

  1. nydelig- og viktig påminnelse
    Velsigna god adventstid,
    Cecilie

    SvarSlett
  2. Takk Cecilie
    for oppmuntring og velsignelse!


    Velsignelse gis til Deg og Dine, fra HAN som velsigner.

    MinsteBRORklem

    SvarSlett